Eierne heier på Veksttorget

Eierne heier på Veksttorget
Anne Kari Haugdal fra Verdal kommune og Sigmund Hammervold fra Veksttorget har et godt samarbeid.

Det finnes 220 vekstbedrifter i Norge.

Langt de fleste er kommunalt eid, og samfunnsoppdraget er både enkelt og vanskelig: De skal hjelpe folk til å finne sin vei i arbeidslivet.

Men hvordan kan kommunen få mest mulig ut av eierskapet sitt? Og hvordan kan vekstbedriften få og innta posisjonen som en sentral samarbeidspartner for kommunen?

Kommunen får løst sine oppgaver

De har fått det til på Verdal, der Veksttorget er kommunens partner innen arbeidsinkludering. Hva har de gjort der?

-Vi har klart å komme i en posisjon hvor bedriften og kommunen kan jobbe målrettet sammen, og hvor vi kan diskutere tjenesteutvikling, sier daglig leder i Veksttorget, Sigmund Hammervold.

Veksttorget og kommunen har i 2016 underskrevet en avtale om flyktninger. Veksttorget, som har årelang erfaring med arbeidsinkludering, tar jobben med å følge opp flyktninger på deres vei til å bli en del av norsk arbeidsliv.

For det mangler ikke på oppgaver for norske kommuner i årene som kommer.

Heller ikke i Verdal. Kommunen opplever blant at mange unge faller ut av skolen, med store konsekvenser for hva slags muligheter de får på arbeidsmarkedet.

-Veksttorget er et sosialpolitisk virkemiddel for oss, sier Anne Kari Haugdal, som er kommunalsjef for helse i kommunen.

-Veksttorget gir mest mulig aktivitet for innbyggere som faller ut av arbeidslivet. Samtidig er det helt nødvendig for oss å bruke bedriften til å løse en del oppgaver i kommunal regi, sier hun.

Hva samarbeider de om?

Her er noen eksempler på hvordan arbeidssøkere og ansatte med tilrettelagt arbeidsplass hos Veksttorget drar nytte av kommunen, og hvordan kommunen drar nytte av deres arbeidskraft:

Kjører ut mat til eldre: En viktig og hyggelig jobb som synes. Personer som har slitt på arbeidsmarkedet, får vist seg frem som arbeidstakere, og får kontakt med folk. Samtidig får eldre maten sin hjem, og kommunen får levert en tjeneste som befolkningen trenger.

Utstyrsbua: På Utstyrsbua kan de som ønsker, låne ski, sykler eller annet utstyr. Tilbudet gir alle, uavhengig av inntekt, mulighet til å være aktive. Det er bra for folkehelsen, bra for den enkelte, og Veksttorget får publikumsrettede oppgaver til tiltaksdeltakere. Veksttorget driver også kommunens hjelpemiddelsentral.

Vasker tøy for kommunen: I stedet for at kommunen får vasket tøy hos to ulike institusjoner, er det tiltaksansatte hos Veksttorget som nå tar oppgaven. Det innebærer stabile og gode arbeidsoppgaver for de som trenger og ønsker en viss forutsigbarhet i hverdagen.

Ellers samarbeider bedriften med skolene om drift av kantiner.

-Å overføre vasking av tøy til Veksttorget er eksempel på at kommunen kan effektivisere sin drift, og samtidig sikre relevante arbeidsoppgaver for de som har tilbud om et arbeidsmarkedstiltak hos bedriften, sier Haugdal.

Kommunen har brukt reserverte kontrakter for flere av oppdragene. Det vil si at kun bedrifter som har et flertall av ansatte med funksjonshemning og som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært arbeid, kan gi tilbud.

Med andre ord: En bevisst holdning fra politikerne har bidratt til at Vekstbedriften er «top-of-mind» når aktuelle oppdrag skal fordeles.

Fra passiv til aktiv eier

Men slik har det ikke alltid vært.

-Samarbeidet mellom Veksttorget og kommunen har ikke alltid vært like tett som nå. Men nå er det en fremoverlent ledelse i kommunen og et godt styre i bedriften, sier Hammervold.

Hvordan har de kommet dit?

-Vi har fått på plass en avtalestruktur som er forankret i eieravtalen. Den angir retningen for samarbeidet, og gjør det mye enklere når vi skal følge opp underavdelinger i kommunen. Da viser vil til den avtalen, sier Hammervold.

Avtalen er dessuten ikke personavhengig. Så hvis nøkkelpersoner i Veksttorget eller i kommunen slutter, har vi likevel kontinuitet, sier han.

I tillegg har bedriften og kommunen eiermøte to ganger i året i tillegg til generalforsamlingen.

-Da diskuterer vi områdene vi allerede samarbeider om, og områder vi kan samarbeide om i fremtiden, sier han.

Også internt i styret, der både kommune og næringsliv er representert, har det skjedd en endring.

-Vi begynte å utfordre styrerepresentantene på en annen måte enn tidligere, forteller Hammervold.

-Nå snakker styret mindre om tall og resultater, og mer om utvikling. Det fører til at styrerepresentantene tar med seg tankegods inn i egne jobber, og ser på muligheter for hvordan de kan bruke Veksttorget, sier Hammervold.

Hammervolds råd til andre vekstbedrifter:

Begynn med oppgavene, ikke prisen: For oss har det vært viktig å unngå kapitalkrevende produksjon. Jeg sier ikke at andre bedrifter skal legge ned sin produksjon, men det er viktig med realistiske oppgaver og oppgaver som er verdt noe. VTA er for oss et arbeidsrettet tiltak. Det handler om å finne noe som kommunen vil betale for. Ikke begynn med å snakke om prisen.

Avklar rollene i samarbeidet: Finn ut hva kommunen kan gjøre selv, og ikke push deg på. Det handler om å kjenne litt på grensene, men samtidig vise at man er en del av løsningen.

Snakk om bedriften og bygg nettverk: De neste fire årene skal vi for eksempel ut og snakke om bedriften i partigruppene.

Skaff både politisk og administrativ forankring: Vi snakker både med rådmannen og politikerne.

Finn ut hva som fungerer hos deg: Dette er vår måte, men det er ikke sikkert det fungerer alle steder. Vi er veldig fornøyd med det vi har fått til her.

Vær tålmodig og ha pågangsmot: Vi har jobbet målrettet med dette over tid, og samarbeidet har tatt seg gradvis opp.

Det siste kan Haugdal skrive under på:

- Vi som er i kommuneledelsen har mange oppgaver, og de som tilhører dette feltet, er bare noen av dem. Men Sigmund er tålmodig, og da får vi til ting, sier hun.

 

Eierne heier på Veksttorget

Gjennom Inkluderende Kommune ønsker å ASVL å forbedre samarbeidet mellom Vekstbedriftene
og eierkommunene. På den måten får flere prøve seg i jobb! 



Publisert