Køen som står bom stille

Flere tusen ønsker seg en tilrettelagt arbeidsplass, men køene er lange. Hos oss unnlater mange å søke fordi ventetiden blir for lang, sier Oddvar Bjørkvik, daglig leder på Sandnes Pro-Service.

Køen som står bom stille
Foto: Lena Knutli

På landsbasis står mange tusen i kø for å få en tilrettelagt jobb, har Arbeidsforskningsinstituttet dokumentert.

Og det er i stor grad vekst- og attføringsbedrifter som tilbyr Varig tilrettelagt arbeid (VTA) – mens stat og kommune stiller med finanseringen.

Sandnes Pro-Service er en slik bedrift – en samfunnseid virksomhet som skal sikre at også de som trenger hjelp for å finne sin vei i arbeidslivet, kan ha jobb.

Køen som står bom stille
Oddvar Bjørvik leder Sandnes Pro-Service

Altfor få jobber

-Vi har 22 stykker på venteliste for VTA nå. Og det er nesten umulig å si hvor lenge de må vente, sier daglig leder Oddvar Bjørkvik.

Han har vært daglig leder i bedriften siden 2007, og siden da har mange politikere gitt uttrykk for at de ønsker å prioritere flere slike arbeidsplasser, som blant annet tilbys utviklingshemmede og personer med psykiske helseproblemer. Men når statsbudsjettene blir presentert, er det ikke mange nye arbeidsplasser å finne.

-I den tiden jeg har jobbet her, har tallet på nye arbeidsplasser stått mer eller mindre stille, sier Bjørvik.

Han merker det når han snakker med arbeidssøkere og pårørende. Resignasjonen. Mange gir opp før de har begynt.

-Det kan være snakk om ungdommer som er ferdige på skolen og som har hatt et tilbud som har vært tilpasset dem. Så opplever de at det ikke finnes et tilbud til dem i arbeidslivet. Jeg har fått høre at folk ikke søker om jobb her fordi de vet at ventelistene er så lange, sier han.

Køene vil vokse

Situasjonen i Sandnes er ikke unik. Rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet konkluderte i 2012 med at et sted mellom 2000 og 5000 personer trenger en slik arbeidsplass – på kort sikt. Sannsynligvis er behovet langt større, ettersom mørketallene er store.

-Behovet vil nok bare øke i fremtiden. Tradisjonelt har det vært flest utviklingshemmede med tilrettelagte jobber. Men ettersom kravene i arbeidslivet øker, og høyere effektivitet og produktivitet er tidens mantra, er det mange flere som støtes ut og som trenger tilrettelegging.

Og stadig flere av de som søker, er unge mennesker.

-. Arbeidet i våre bedrifter er en strukturerende faktor i et ofte turbulent liv. Virksomheter som Sandnes Pro-Service kan gi de som trenger det ro og trygghet til å utvikle seg og mestre arbeidslivet. Bedrifter uten denne tilretteleggingskompetansen har oftest ikke mulighet til å gjøre det samme, sier Bjørkvik.

Jobb som sosial arena

I dag har 9.000 mennesker en tilrettelagt arbeidsplass i Norge.

Rundt 120 av dem jobber På Sandnes Pro-Service. Der pakker de ansatte jobbfrukt før de kjører dem ut til bedriftskunder i området. Noen jobber i bedriftens kantine. Andre i resepsjonen. Bedriften driver delproduksjon for mekanisk industri, og har også en treavdeling som leverer til offentlige og private kunder. Mange av de ansatte pakker bokpakker for et forlag, som så sendes til kunder i inn- og utland. Totalt selger Sandnes Pro-Service varer og tjenester for 30 millioner kroner i året.

-Vi har et variert arbeidstilbud som fungerer bra, der hver enkelt får brukt sine ressurser, på en måte som skaper lønnsomhet både for samfunnet og for arbeidstakeren. Tilrettelagt arbeid medfører at en tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser og gir rom for utvikling og vekst. Her jobber de i et miljø som bryr seg, i trygge rammer, sier Bjørkvik.

-Derfor synes jeg det er et paradoks at det finnes ventelister. Dette er personer som ønsker å jobbe. De ønsker seg kolleger, lønningspose og muligheten til å bidra til å produsere varer og tjenester for et reelt marked. Ofte er jobb deres fremste sosiale arena, sier han.

Mindre hjelp til de som trenger det mest?

I tillegg til de som trenger en tilrettelagt jobb, er det mange som får arbeidstrening gjennom tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT) hos Sandnes Pro-Service og liknende bedrifter. De som får hjelp, trenger gjerne mye oppfølging før de kan få jobb, og begynner derfor et løp i trygge arbeidsomgivelser før de prøver seg i arbeidsmarkedet.

-Ettersom arbeidsmarkedstiltak som skal bidra til å få folk ut i jobb nå i stor grad blir gjennomført av kommersielle aktører, er det grunn til å frykte at de som krever mest hjelp, faller mellom to stoler. Det er svært viktig at disse får et reelt tilbud – og det vil derfor bli behov for mange AFT-plasser fremover, sier Bjørvik.

 

Publisert