NFU: Kommunalisering av VTA er diskriminerende

NFU: Kommunalisering av VTA er diskriminerende
Foto: Lena Knutli


Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) kjempet for nedleggelse av institusjonsomsorgen. I de senere årene har NFU arbeidet mot reinstitusjonalisering i kommunene.

Utgangspunktet er selvfølgelig reformen i 1991 med nedleggelsen av institusjonsomsorgen, slik at mennesker med utviklingshemning skulle kunne delta i samfunnslivet på lik linje med andre borgere. De politiske målsetningene er de samme i dag som i 1991 da reformen startet. Men målsetningene er blitt styrket gjennom diskrimineringslovgivningen og Norges tilslutning til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

-På punkt etter punkt ser vi at utviklingen nå går baklengs. Tjenestene skulle knyttes til individet og ikke til boligen, men slik ble det ikke. Når bofelletsskapets beboere er på arbeid eller dagtilbud, er det ikke alltid like mye å gjøre for ansatte i bofellesskapet. Stadig flere kommuner ønsker å utnytte personellet mer effektivt gjennom fysisk og organisatorisk samordning av dagaktivitet og tjenestene i bofellesskapet. En slik samordning betyr at vi er tilbake til institusjonsomsorgen som nettopp kjennetegnes av at tjenester, bolig og dagaktivitet er samorganisert , sier Gitlesen.

Diskriminering

NFU: Kommunalisering av VTA er diskriminerende
Jens Petter Gitlesen er forbundsleder i NFU.

Det er nettopp dette han frykter vil skje dersom kommunene får ansvaret for tilrettelagt arbeid til utviklingshemmede, slik blant annet NAV-meldingen NAV i en ny tid går inn for.

-Omsorgstjenestene til mennesker med utviklingshemning skal være individuelle og må derfor være kommunale. Skal en sikre skillet mellom arbeid og omsorgstjenester, så må ansvaret for arbeid ligge på et annet forvaltningsnivå enn kommunen, sier han.

Det er nettopp slik vi har det i dag. Per i dag er tilrettelagt arbeid et statlig ansvar, som en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken. Det statlige ansvaret for arbeidsmarkedstiltakene medfører at jobben er uavhengig både av bofellesskapene og de kommunale omsorgstjenestene. Ser en på de som ikke har jobb, men kommunale dagtilbud, så er situasjonen ofte verre.

-Diskriminering er systematisk forskjellsbehandling. Arbeidsmarkedstiltakene skal fortsatt være statlige, bortsett fra tilbudet til mennesker med utviklingshemning. En slik forskjellsbehandling er diskriminering, , sier han.

Ikke behov for forsøk

I oktober overleverte Rettighetsutvalget sin innstilling til barne- og likestillingsminister Solveig Horne. NFU håper innstillingen vil bidra til å sette rettigheter for personer med utviklingshemning på dagsordenen, og at det kommer en reell plan for nye tiltak.

-Innstillingen inneholder en god og grundig tilstandsbeskrivelse. Det er positivt at innstillingen legger seg tett opp til menneskerettstenkningen. Mange av forslagene er positive, men NFU vil helt sikkert komme med flere konstruktive innspill på tiltaksfeltet.

Et av punktene som omtales i Rettighetsutvalgets innstiling, er forsøk med alternative rammer for varig tilrettelagt arbeid, hvor kommunen helt eller delvis får ansvaret for ordningen.

-Mener en noe med de grunnleggende målsetningene knyttet til inkludering, normalisering og likebehandling, så må arbeidstilbudet forbli et statlig ansvar også for mennesker med utviklingshemning. Man trenger ikke forsøk for å besvare det spørsmålet. Forskjellsbehandling er diskriminering,sier han.

Gitlesen viser til Danmark som har kommunalisert tiltak overfor mennesker med utviklingshemmede.

-Resultatet er nettopp den omfattende institusjonalisering som vi frykter. Til og med menneskerettighetskommissær Nils Muižniek, har kritisert Danmark for institusjonaliseringen. I stedet for forsøk, bør vi heller lære av andres erfaringer og unngå tabbene som er gjort i Danmark, sier Gitlesen.

 

Publisert