Regjeringen foreslår nye regler om varsling

31. mars 2017 la Arbeids- og sosialdepartementet frem en proposisjon med forslag om endringer i reglene om varsling i arbeidsmiljøloven. Proposisjonen er til behandling i Stortinget.

Regjeringen foreslår nye regler om varsling
Foto: Shutterstock.com

Reglene om varsling av kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen er i dag inntatt i tre ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven; § 2-4, som fastslår arbeidstakerens rett til å varsle om kritikkverdige forhold, § 2-5, som setter forbud mot å møte varslere med gjengjeldelse, og § 3-6, som fastslår at arbeidsgiver som hovedregel skal utarbeide interne rutiner for varsling.

Arbeids- og sosialdepartementet har i proposisjonen foreslått at reglene om varsling skal samles og inntas i et eget og nytt kapittel i arbeidsmiljøloven. Formålet med endringen er å gjøre reglene mer synlige og brukervennlige.

Videre er det fremmet forslag om å utvide varslingsreglenes virkeområde, slik at også innleide arbeidstakere skal kunne varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten de er leid inn til. I dag er arbeidsmiljøloven utformet slik at arbeidstakere kun har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten de er ansatt i, og reglene om ulovlig gjengjeldelse gjelder også utelukkende egen arbeidsgiver.

Plikt til å ha varslingsrutiner

I proposisjonen foreslås innført en ubetinget plikt til å etablere varslingsrutiner for samtlige virksomheter med 10 ansatte eller mer, og øvrige virksomheter «dersom forhold i virksomheten tilsier det». I likhet med dagens regelverk, vil plikten til å utarbeide varslingsrutiner der «forholdene i virksomheten tilsier det», anses som en del av arbeidsmiljølovens krav om systematisk HMS-arbeid, og Arbeidstilsynet vil ved tilsyn kunne pålegge virksomheten å etablere varslingsrutiner.

Etter dagens regelverk kan arbeidsgiver velge mellom å etablere varslingsrutiner eller iverksette «andre tiltak» som legger til rette for intern varsling. Alternativet om å iverksette «andre tiltak» har i praksis blitt forstått som et krav om å etablere varslingsrutiner, og foreslås derfor fjernet.

Arbeids- og sosialdepartementet har foreslått å lovfeste at rutinene skal være skriftlige, og lett tilgjengelige for alle arbeidstakere. I tilgjengelighetskravet ligger ikke et krav om at arbeidsgiver må sende ut rutinene til de ansatte; poenget er at arbeidstakerne enkelt skal kunne finne frem til rutinene ved behov. Ifølge proposisjonen vil tilgjengelighetskravet eksempelvis være oppfylt ved at rutinene inntas i personalreglementet og / eller legges ut på virksomhetens hjemmeside, eller ved at de slås opp på egnet sted i virksomheten.

Det er også foreslått lovfestet et krav om at arbeidsgiver skal utarbeide rutinene i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Samarbeidsbegrepet skal forstås likt som tilsvarende begrep i arbeidsmiljøloven § 10-3, som omhandler arbeidstakernes medvirkning ved utforming av arbeidsplan. Dette innebærer at det stilles krav om medvirkning utover en ren drøftingsplikt. Ansvaret for varslingsrutinene vil likevel være arbeidsgivers, og ved uenighet om enkelte punkter vil arbeidsgiver kunne fastslå de endelige rutinene.

Varslingsrutinene må oppfylle minimumskrav til innhold. Det foreslås blant annet at varslingsrutinene skal inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, og retningslinjer for arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling, blant annet hvem i virksomheten det skal varsles til.

Videre er det foreslått at varslingsrutinene skal inneholde retningslinjer for arbeidsgivers fremgangsmåte ved mottak av varsler, og for behandling og oppfølging av varslingen.

Det er foreslått å innta en presisering i lovteksten om at rutinene i seg selv ikke må virke begrensende på varslingsretten.

Endelig er det fremlagt forslag om en ny regel som skal beskytte varslerens identitet ved varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.

De foreslåtte minimumskravene er generelt utformet, og det presiseres i proposisjonen at rutinene må tilpasses forholdene i den enkelte virksomhet. For medlemsbedriftene i ASVL, hvor et systematisk HMS-arbeid er spesielt viktig, vil det også måtte legges særlig vekt på å tilpasse rutinene til virksomhetene og de ansattes behov.

Flere endringer av varslingsreglene?

Uavhengig av forslagene til regelendringer beskrevet i denne artikkelen, har regjeringen nedsatt et ekspertutvalg som skal gjennomgå og vurdere varslingsreglene i sin helhet. Det blir en bredere vurdering av hvordan varslingsreglene har fungert, sett opp mot både norsk og internasjonal forskning og erfaring. Utvalget skal leveren sin utredning innen 1. mars 2018. Det er derfor grunn til å tro at det vil bli flere endringer av varslingsreglene i tiden fremover.

Artikkelen er skrevet av advokatene Truls Johannesen og Ingrid Cappelen-Dahl i Advokatfirmaet Hammervoll Pind DA. ASVL har en samarbeidsavtale med advokatfirmaet, som gir medlemsbedriftene mulighet til å kontakte advokat Truls Johannesen kostnadsfritt for kortere samtaler og spørsmål som gjelder alle forhold ved medlemsbedriftenes virksomhet.

Advokatfirmaet Hammervoll Pind er et advokatfirma med 80 ansatte og særlig kompetanse på fast eiendom.

Kontaktinfomasjon:

Regjeringen foreslår nye regler om varsling

Truls Johannesen, advokat / partner: mobil: 940 21 709, truls.johannesen@hammervollpind.no

Regjeringen foreslår nye regler om varsling

Ingrid Cappelen-Dahl, advokatfullmektig: mobil: 41 31 09 23, ingrid.cappelen-dahl@hammervollpind.no

 

Publisert