Foto: Joakim S. Enger

 

ASVL har avgitt høringssvar til Pedersen-utvalget og til Sysselsettingsutvalget. Et viktig punkt i vårt budskap er at det er behov for sterkere sentral styring av NAV.

Det såkalte Pedersen-utvalget kom denne våren med utredningen Norge mot 2025.

Sysselsettingsutvalget kom også med sin andre rapport.

ASVL har avgitt høringssvar til begge, og ser utvalgenes rapporter i sammenheng med stortingsmeldingen som nylig kom, med tema utenforskap: Ingen utenfor – en helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv.

På et overordnet nivå har vi lagt vekt på at samfunnet må anerkjenne verdien av tilrettelagt arbeid. Både ut fra et etisk og et økonomisk perspektiv er det viktig å sikre arbeid til utviklingshemmede og andre som trenger bistand for å finne sin vei i arbeidslivet.

Overfor Sysselsettingsutvalget har vi problematisert NAVs rolle i arbeidsmarkedspolitikken. Vi ser dessverre stadig flere eksempler på at NAVs regelverksfortolkninger, og fordeling av tiltaksplasser, ikke er i samsvar med politiske signaler. Et godt eksempel har vi sett denne vinteren, da NAV reduserte antall tiltaksplasser i Arbeidsforberedende trening i Trøndelag. Kuttene ble varige og merkbare først og fremst i distriktskommuner. Samtidig har NAV Trøndelag valgt å skalere opp tilbudet i mer sentrale kommuner. I praksis driver NAV Trøndelag en sentraliseringspolitikk etaten ikke har politisk ryggdekning for.

Med dette og andre eksempler som bakteppe, foreslår vi at NAV underlegges en sterkere sentral styring. Arbeidsmarkedspolitikken i Norge er statlig, og da bør tilbudet som gis være likeverdig landet rundt. Det må bli en slutt på at tilbudet til arbeidssøkere og personer som ønsker tilrettelagt arbeid blir avhengig av lokale disposisjoner og preferanser i det enkelte fylkeskontor hos NAV.

Anskaffelser

Også politikken knyttet til anskaffelser av arbeidsmarkedstiltak er viktig for ASVL, og høringssvarene gjenspeiler dette.

Regjeringen ønsker å utrede den fremtidige organiseringen av arbeidsmarkedstiltak, og anskaffelsesform vil kunne bli et tema i utredningen. Vi er opptatt av Arbeidsforberedende trening ikke settes ut på anbud. 

Vår motstand mot anbud skriver seg fra et ønske om å opprettholde et stabilt tilbud for dem tiltaket er til for. Det er derfor vi også er skeptiske til økt bruk av frivillighet, slik regjeringen åpner for. 

Etter vårt syn kan ikke tjenestetilbudet til samfunnets mest utsatte arbeidssøkere baseres på dugnadsånd, frivillighet og aktører med kort tidshorisont. Denne gruppen arbeidssøkere er avhengig av at det finnes et stabilt tilbud over tid. Etter vårt syn bør samfunnet derfor legge til rette for at arbeidsmarkedstjenester primært tilbys av offentlig eide bedrifter i den enkelte arbeidssøkers lokalsamfunn. Vekst- og arbeidsinkluderingsbedriftene opererer i henhold til en kravspesifikasjon fra NAV, noe som sikrer at personer med behov for omfattende bistand, får et kvalitativt godt tilbud der de bor.

Vi peker også på at regelverket for tiltaksarrangører har blitt strammet til de siste årene. Når regjeringen etterspør mer innovasjon på feltet, er det viktig at regelverket legger til rette for at tjenesteinnovasjon er mulig også for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører.

Oppfølging og mentorordning

Våre høringssvar adresserer også utfordringer med å følge opp arbeidstakere som har bistandsbehov. Vi varsler at vi lanserer en mentorordning på dette feltet, og gjør oppmerksom på at vi har spilt inn en egen oppfølgingsmodell for Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet. Vi er glade for at regjeringen i stortingsmeldingen anerkjenner at det er et behov for oppfølging i dette tiltaket, og for at vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter trekkes frem som mulige tilbydere av en slik tjeneste.

Vi er også opptatt av hva som skjer med arbeidssøkere etter endt tiltaksløp.

Selv om mange lykkes med å komme i arbeid etter endt tiltak, er det grunn til å frykte at jobbfastholdelsen over tid, synker. Mange tiltaksdeltakere oppgir at de ofte er redd for å begynne i ordinært arbeid, fordi de vet at oppfølgingen de har fått gjennom tiltaksløpet, da vil opphøre. 

Vi mener at en oppfølgingsordning som følger opp tiltaksdeltakeren også etter at tiltaket er ferdig, vil være svært gunstig.

Du kan lese våre høringssvar her:

ASVLs høringssvar til Norge mot 2025

ASVLs høringssvar til Sysselsettingsutvalget