NAVs erfaringer unge mottakere 2018

Kilde:
NAVs erfaringer unge mottakere 2018

Oppsummering: Gjennomgang av NAV-kontorenes erfaringer med aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Kontorene stiller seg positive til aktivitetsplikt og til lovendringen. Kontorene mener brukerne oftere kommer seg ut av passiv tilværelse, og at aktiviteten gir raskere avklaring, samt at de får verdifull kompetanse. Samlet sett ligger andelen sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18-29 år stabilt, på 2.2 prosent, og rapporten finner ingen nedgang siden lovendringen i 2017. Blant norskfødte i kommuner med en økning i andelen unge med aktivitetsvilkår, finner rapporten indikasjon på en reduksjon i andelen mottakere.

NAVs erfaringer 2018, Klassekampens oppsummering

Kilde:
NAVs erfaringer 2018, Klassekampens oppsummering

Oppsummering: Kritisk oppsummering av rapporten om unge sosialhjelpsmottakere. Fører til økt aktivitet, men ikke nødvendigvis arbeid. Kommer ifølge NAV i stor grad ut av passiv tilværelse.

Krav om å stå opp om morra’n, virker det? 2016

Kilde:
Krav om å stå opp om morra’n, virker det? 2016

Oppsummering: Rapporten ser på fire kommuners tidlige implementering, fra 2012 til 2014. I denne undersøkelsen viste obligatorisk oppmøte hver ukedag,med praktiske arbeidsoppgaver, samt strengere sanksjonering ved ugyldig
fravær, bedre resultat enn aktivitet som i hovedsak bestod av kurs og veiledning. Rapporten konkluderer med at forskjell på hvordan vilkårene praktiseres er avgjørende for hvilke resultater man oppnår, fra 11-30 prosent bedring, til ingen bedring.

Gudbrandsdølen Dagningen – Ringsaker aktivitetsplikt

Kilde:
Gudbrandsdølen Dagningen – Ringsaker aktivitetsplikt

Oppsummering: Nyhetsartikkel fra GD om aktivitetsplikt i Ringsaker. 70 til 85 prosent av deltakerne i Ringsaker har fra 2016 kommet seg ut i jobb og bort fra sosialstønad via ‘Arbeidssentralen’. Der jobber brukerne tre dager per uke i ulike etater i kommunen, og i private bedrifter, og den fjerde dagen blir benyttet til kurs, skriving av CV, søknader, og ‘dyrking av sosialt fellesskap’.

Studier:

Welfare Conditionality – Frisch UiO

Kilde:
Welfare Conditionality – Frisch UiO

Oppsummering: Studie gjennomført via UiO, Ragnar Frisch-senteret i 2015. Undersøkte om strengere krav ved aktivitetsplikt førte til større fullføring av skolegang Ved strengere krav for sosialstønad styrkes antall som gjennomfører skolegang, og antallet som blir avhengige av sosialstønad faller. Størst effekt ved ungdom fra ufordelaktig bakgrunn. Kan ikke si nøyaktig hvilken form for aktivitetsplikt som er best, men ser at gjennomføring av en form for aktivitetskrav er viktig – 95% av dataene hadde dette.

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kilde:
Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Oppsummering: Probas rapport om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere,fra et økonomisk perspektiv. Viser at innføringen opprinnelig vil bidra til økte kostnader, men dette er kostnader som man ved vellykket gjennomføring av tiltaket vil tjene inn ved overgang fra sosialstønad til arbeid.

Welfare sanctions and conditionality in the UK

Kilde:
Welfare sanctions and conditionality in the UK

Oppsummering: Studie fra Storbritannia på effekt og etisk aspekt av aktivitetsplikt (2014). Viser skepsis til etikken rundt at sårbare og yngre personer kan falle utenfor både velferd, i form av økonomisk bistand, og arbeid.

Final findings report – Welfare conditionality project (UK 2018)

Kilde:
Final findings report – Welfare conditionality project (UK 2018)

Oppsummering: Stor studie fra 2013 til 2018, på aktivitetsplikt i Storbritannia. Viser ineffektivitet til å øke langtidsansettelser, de fleste får kun midlertidige stillinger. Få etablerer fast arbeid og uavhengighet fra sosialstønad. Aktivitetspliktighet gjør lite for å øke motivasjon til å forberede, søke, og oppnå fast arbeid. Viser at det rutinemessig trigger negative personlige, finansielle, helserelaterte, og atferdskonsekvenser, og kan skyve noen bort fra sosialstønad.

Mange av tiltakene, som obligatorisk jobbsøkerkurs, blir for generelle, og for dårlige, til å kunne hjelpe folk til å komme i fast og betalt arbeid. Etisk vanskelig å fastslå aktivitetsplikt(som gjennomført i Storbritannia), som en god løsning, pga dens ineffektivitet til å folk i fast, lønnet arbeid, som løfter dem ut av fattigdom.