Informasjon:

Individuell jobbstøtte/IPS

Kilde:
Individual placement and support / IPS

Oppsummering: NAVs innføring i IPS, som er en systematisk måte å jobbe på for å oppnå ordinært arbeid for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

NAKUs informasjon om SE og IPS

Kilde:
NAKUs informasjon om SE og IPS

Oppsummering: NAKUs informasjon om Supported Employment og Individual Placement and Support. Inneholder informasjon om historikk, mål og virkemiddel, samt hvordan jobbspesialistene arbeider.

NAPHAs artikkel om IPS

Kilde:
NAPHAs artikkel om IPS

Oppsummering: NAPHAs informasjon om IPS. NAPHA holder også kurs for blant annet NAV og jobbspesialister for å gi opplæring i IPS.

Om IPS – IPS-Norge

Kilde:
Om IPS – IPS-Norge

Oppsummering: IPS-Norges beskrivelse av IPS-modellen. IPS er et standardisert oppfølgingsprogram som bygger på den grunnleggende tenkningen i Supported Employment (SE). Utviklet over mange år via evidensbaserte metoder, for å integrere personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser i ordinært arbeid. Tanken bak IPS er at alle med alvorlige psykiske lidelser skal ha mulighet til en vanlig jobb i det ordinære arbeidsmarkedet,gitt riktig type jobb og arbeidsmiljø.

What is IPS?

Kilde:
What is IPS?

Oppsummering: Både generell og spesifikk beskrivelse om IPS, fra IPSworks.org. IPS hjelper folk med alvorlige psykiske utfordringer til å være i arbeid. IPS er basert på 8 prinsipper som blir nærmere
forklart.

Effekter av Supported Employment (og IPS)

Kilde:
Effekter av Supported Employment (og IPS)

Oppsummering: NAVs rapport om Supported Employment (SE) og Individual Placement Support (IPS), fra 2017, basert på rapport fra FHI. IPS gir trolig dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid for personer med alvorlige psykiske lidelser. Ser også positive effekter på tid i arbeid,inntekt, og kostnadseffektivitet. Uvisst om IPS gir effekt på livskvalitet. Det er usikkert om SE har samme effekt som IPS, på grunn av mindre forskning, men det lille som er av resultater peker i samme retning (positivt).

HELT MED

Kilde:
HELT MED

Oppsummering: HELT MED er et prosjekt for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i ordinært arbeid. HELT MED arbeidstakere skal ikke erstatte annen arbeidskraft, men brukes som et supplement til annen grunnbemanning, for å kunne gi økt service og produksjon utover det som regnes som normalt. Arbeidsgiver betaler ca 30 til 35 kr per time til HELT MED arbeidstakerne, resten går via uføretrygden.

Studier:

Supported Employment for arbeidssøkere med bistandsbehov

Kilde:
Supported Employment for arbeidssøkere med bistandsbehov

Oppsummering: FHIs rapport om SE og IPS fra 2017. Har inkludert 38 kontrollerte studier i rapporten, hovedsakelig fra USA og Europa, med oppfølgingstid på opp til 5 år. Konkluderer med at IPS for personer med psykiske lidelser trolig gir dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, sammenlignet med annet tiltak. FHI mener resultatene trolig er overførbare til norsk kontekst.

NAV-konferansen 2018 – Hva virker?

Kilde:
NAV-konferansen 2018 – Hva virker?

Oppsummering: Gjennomgang av IPS fra UiO, fra NAV-konferansen i 2018. Viser at verken psykologisk behandling alene, medikamenter, eller tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak øker arbeidsinkludering. Viser at IPS har sterkt økt effekt sammenlignet med andre tiltak, både for gruppen med alvorlige psykiske lidelser, og deltakerne med mindre alvorlige psykiske lidelser.

Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS): Sluttrapport

Kilde:
Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS): Sluttrapport

Oppsummering: Studie fra Uni Research Helse i Bergen, 2016. Evaluering av personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser i Norge. Positive resultater for både de med moderate, og de med alvorlige psykiske lidelser.
En av de første studiene som viser til signifikant bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse, lavere symptomnivå på depresjon, og bedre funksjon ved 12 måneders oppfølging sammenliknet med kontrollgruppen. Gruppen med IPS fikk også signifikant høyere tro på at arbeid var bra for helsa, sammenlignet med
kontrollgruppa ved 6 og 12 måneders oppfølging. Ikke realistisk å regne IPS som samfunnsøkonomisk lønnsomt innen tidsvinduet av evalueringen, men hvis sysselsettingen vedvarer vil vedtaket kunne være lønnsomt.

Effectiveness of Individual Placement and Support for People With Mental Illness in the Netherlands

Kilde:
Effectiveness of Individual Placement and Support for People With
Mental Illness in the Netherlands

Oppsummering: Nederlandsk studie som fant gode resultater for personer med IPS til å finne og beholde arbeid. Fant ingen direkte effekt fra IPS på mental helse, selvtillit eller livskvalitet, men å være ansatt i ordinære stillinger gav signifikant bedre mental helse, selvtillit, og livskvalitet.

IPS og smerte

Kilde:
IPS og smerte

Oppsummering: Studie på kronisk smerte og IPS i Norge, fra 2018. Ca 30% av Norges befolkning lider av kroniske smerter, som fører til nedsatt livskvalitet og sosioøkonomiske kostnader. I tillegg til de tre hovedpillarene, medisinsk behandling, fysioterapi og trening, og kognitiv terapi, innfører de også en modifisert utgave av IPS som behandling av smertene for å redusere frafall fra arbeidslivet.

Arbeidsgivere og arbeidsinkludering (Ringer i Vannet)

Kilde:
Arbeidsgivere og arbeidsinkludering (Ringer i Vannet)

Oppsummering: NTNUs rapport av Ringer i Vannet, fra 2017. Analyse av arbeidet som gjøres gjennom Ringer i Vannet, på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet. Rapporten viser at Ringer i Vannet fungerer som helhet, men traff per 2017 ikke mer enn ca 600 personer årlig. Rapporten mener dermed at metodikken er solid, men trenger et bredere nedslagsfelt. I 2017 var det kun bedrifter i NHO-familien som deltok, men verken varehandel eller offentlige tjenester er representert i stor grad, til tross for å være de næringene som rekrutterer flest fra Arbeid- og Inkluderingsbedriftene.

Supported Employment Kvalitetsverktøy – SEQF

Kilde:
Supported Employment Kvalitetsverktøy – SEQF

Oppsummering: Kvalitetsverktøy for Supported Employment utviklet av blant annet norske SENO, i samarbeid med europeiske SE-organisasjoner. Bidrar til kvalitetssikring og forbedring av SE i bedrift. Brukes gjerne sammen med EUSAs verktøykasse.

Europeiske Union Supported Employment – EUSAs verktøykasse

Kilde:
Europeiske Union Supported Employment – EUSAs verktøykasse

Oppsummering: EUSA ble opprettet for å utvikle Supported Employment i Europa, ettersom forskning har vist manglende konsistens i SE-arbeidet, samt for lite veiledning og opplæringsmateriell for fagpersoner og
tiltaksarrangører innen SE. Dette er en omfattende veileder med informasjon om både SE i helhet, og guider for ulike tilnærminger.

IPS – Kvalitetskala

Kilde:
IPS – Kvalitetskala

Oppsummering: Arbeid og Inkluderings oversettelse av kvalitetsskalaen til IPS, finansiert av arbeids- og velferdsdirektoratet. Skalaen måler i hvilken grad et program følger standardene for evidensbasert praksis innenfor IPS. Støttet av forskning viser høy score i skalaen at implementeringen har
høyere suksessrate i form av ansettelser i ordinært arbeidsliv, enn ved lavere score.

Supported Employment Fidelity Review Manual

Kilde:
Supported Employment Fidelity Review Manual

Oppsummering: IPS-kvalitetsskalaens veileder fra 2015 i sin helhet, på engelsk. Grundig gjennomgang av hvordan man skal bruke skalaen. Per dags dato (januar 2019) er utgaven fra 2008 den nyeste versjonen av skjemaet.

Skjemaer fra IPS-Norge

Kilde:
Skjemaer fra IPS-Norge

Oppsummering: IPS-Norge har en rekke ulike skjemaer til bruk i arbeidsinkluderingsinnsatsen. Her finner du blant annet karriereprofil, kontaktskjema arbeidsgivere, stillingsbeskrivelse for jobbspesialist og metodeveileder.