To kokker som lager mat og smiler til hverandre
Foto: Shutterstock

 

De siste årene har regjeringspartiene sørget for at mange har fått tilrettelagt jobb i ordinært arbeidsliv.

Vi synes det er svært positivt at regjeringens inkluderingsdugnad også har rom for utviklingshemmede og andre som trenger tilrettelagt jobb.

Men satsingen har en skyggeside som er ukjent for mange. Mange av de som får jobb i dette tiltaket, finner seg ikke til rette, og må derfor starte på nytt igjen, med et nytt nederlag i ryggsekken. 

ASVL foreslår derfor en egen oppfølgingsmodell som kan sikre mestringsfølelse på arbeidsplassen. Mestring for den ansatte. Og mestring for arbeidsgivere som gjerne vil bidra i Inkluderingsdugnaden.

Mangelfull oppfølging

Tiltaket det er snakk om, kalles Varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTO). 

Rundt halvparten av de nye tilrettelagt jobbene de siste årene har kommet som VTO-plasser. Bare siden starten av 2018, har over 700 personer fått tilrettelagte jobb i ordinært arbeidsliv, mange av dem unge. Dette innebærer at medarbeideren har sin arbeidsplass hos for eksempel Kiwi på hjørnet, i stedet for hos en tiltaksarrangør. NAV har ansvaret for å følge opp den ansatte, slik at vedkommende trives og beholder jobben.

En vinn-vinn-situasjon der utviklingshemmede og andre med behov for tilrettelegging får tilknytning til det ordinære arbeidsliv, med økt mangfold i næringslivet. Eller er det ikke så enkelt?

ASVLs medlemsbedrifter har ofte kjennskap til mange av de som får jobb i Varig tilrettelagt arbeid – ordinær. Det er stor jubel når medarbeideren tar skrittet over i det ordinære arbeidsliv. Men ofte dukker den samme medarbeideren opp i Nav-systemet på nytt etter en tid – fordi ansettelsen hos den ordinære bedriften ikke har fungert.

Veiledning når det butter

Å være en ansatt med behov for tilrettelegging på en ordinær arbeidsplass, kan være krevende. Det handler om å klare oppgavene. Men også om å blir fortrolig med det sosiale samspillet. 

ASVLs medlemsbedrifter har lang erfaring med denne målgruppen, og samarbeid med lokalt næringsliv. Vi ser at oppfølgingen mange VTO-ansatte får fra NAV i dag, er mangelfull. Oftest er det ingen oppfølging i det hele tatt.

Da fungerer arbeidsforholdet en stund, men når det butter, er det ingen der som kan rydde opp i flokene og gi veiledning til den ansatte og hans/hennes arbeidsgiver.

Det er synd. For varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv er en svært god idé, og vi forstår godt at politikere er begeistret for tiltaket. Vi må legge til rette for at flere kan få gleden av å ha sin arbeidsplass hos en ordinær bedrift. 

Tiltaket involverer mange mennesker og det er behov for å sikre god kvalitet for fremtiden. 

Utnytte ressursene bedre

ASVL har derfor laget et forslag til hvordan oppfølgingen kan skje i praksis. Det er en detaljert og fleksibel modell som åpner for at veilederressursene i landets vekst – og attføringsbedrifter kan settes inn i oppfølgingsarbeidet. 

Modellen forankres i en egen kravspesifikasjon for tiltaket, på lik linje med de kravspesifikasjonene som gjelder for øvrige arbeidsmarkedstiltak. 

ASVL mener en slik kravspesifikasjon er helt nødvendig for å få på plass forutsigbare rammer for over 2500 ansatte i norsk arbeidsliv. 

God oppfølging handler om å sikre at ansatte med tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter får utviklende og trygge dager på jobb. 

Det handler om å gi arbeidsgivere en sparringspartner som gjør at de tør og vil bidra til Inkluderingsdugnaden. 

Og det handler om å avlaste NAV, som både før og etter koronakrisen har store oppgaver som setter organisasjonen på prøve.

Dette innlegget sto først på trykk i velferd.no.