Bør kommunene overta ansvaret for tilrettelagt arbeid? Ny rapport presenterer få overbevisende argumenter for en slik løsning, og dokumenterer samtidig at dagens ordning med statlig tilhørighet fungerer svært godt.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

Arbeidsmarkedspolitikk er i Norge et statlig ansvar.

I forbindelse med Kommunereformen diskuterte politikerne om arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid skulle bli en kommunal oppgave.

Forslaget ville innebære at arbeid til utviklingshemmede og andre i målgruppa ville bli det eneste tiltaket som ble overført kommunene.

ASVLs holdning var hele tiden klar: Tilrettelagt arbeid må forbli en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken.

Forsøk i flere kommuner

Regjeringen landet etterhvert på at det skulle gjennomføres forsøk med tilrettelagt arbeid i kommunal regi, slik at man kunne lage en evaluering i etterkant. Forsøket ble startet opp i 2018.

Forsøk ble gjennomført i Ullensaker, Skedsmo (nå Lillestrøm), Oslo, Stavanger, Fjell (nå Øygarden), og Indre Fosen kommune.

Kommunene fikk stor frihet i å utforme tilbudene som skulle gis, men forsøket ble regulert i en egen forskrift.

Best kvalitet hos tiltaksarrangører

Hovedformålet var å undersøke hvorvidt en overføring av ansvar for tiltaket ville gi et tilrettelagt arbeidstilbud til like mange eller flere i målgruppa, og om kvaliteten på tilbudet ville være minst like god eller bedre enn dagens tilbud.

Nå er evalueringen klar, og ASVL har lest rapporten. Forskerne bringer få overbevisende argumenter for kommunal regi. Rapporten viser derimot at tiltaket slik det er lagt opp i dag, med forhåndsgodkjente tiltaksarrangør og statlig tilhørighet, fungerer svært godt.

En dyrere løsning

Det viste seg at tilrettelagt arbeid slik det var lagt opp i forsøkene, var dyrere enn den eksisterende ordningen.

Og trass i høyere veiledertetthet i forsøkene, var kvaliteten på tjenestetilbudet likevel bedre hos ordinære tiltaksarrangører.

Hvorfor er kvaliteten høyere hos ordinære tiltaksarrangører?
Forskerne trekker frem at tiltaksarrangørene har bedre evne til finne en god match mellom arbeidstakers forutsetninger, og mulige arbeidsoppgaver.

En forklaring kan være at den enkelte bedrift som regel har en rik oppgaveportefølje å tilby. Forskerne påpeker også at muligheten til å hospitere hos eksterne bedrifter er viktig.

Et annet og viktig poeng for forskerne er muligheten de ansatte har til formell kvalifisering hos tiltaksarrangørene.

For å sikre et godt arbeidstilbud er det viktig med god kartlegging i forkant, og underveis i arbeidsforholdet. Rapporten påpeker at kartleggingen både er mer omfattende og mer systematisk hos tiltaksarrangørene, enn i forsøket.

Nye erfaringer

De ansatte med tilrettelagt arbeid har blitt spurt om hvordan de oppfatter innholdet i arbeidet de har blitt tilbudt. Her viser undersøkelsen ingen nevneverdige forskjeller mellom ansatte i forsøkene og ansatte hos tiltaksarrangører.

Forskerne understreker at kommunene som har vært med i forsøket i stor grad har bygget opp nye tjenester, unntatt i Stavanger, der man for deler av forsøksmidlene har valgt å kjøpe plasser hos tiltaksarrangører.

Rapporten påpeker derfor at forsøket nødvendigvis bærer preg av feiling og prøving.

Et område der man har høstet nye erfaringer, knytter seg til samarbeid på tvers av barrierer i det kommunale apparatet. Fra forsøket kan man høste nyttige erfaringer fra samarbeid mellom dagsenter og tiltaksarrangører. I tillegg viser forsøket hvordan kommunen i seg selv kan være en aktuell arbeidsplass for personer som ønsker tilrettelagt arbeid, og det baner vei for et mer tilpasset system for rekruttering av aktuelle kandidater.

Forsøket varer ut 2021.

Referanse

Møller, Geir og Magnussen, Erik (2020): Evaluering av forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi. Bø: Telemarksforskning