Tore Svendsgaard i Nitor er sterkt kritisk til gjennomføringen av anbud innen oppfølgings- og avklaringstiltak, og ASVL deler hans syn. Nå krever Svendsgaard svar fra NAV.

I løpet av 2015 har det blitt avklart hvilke aktører som har vunnet anbud på oppfølgings- og avklaringstiltakene mange steder i landet.

Anbudskonkurransen har vært åpen også for bedrifter som mangler sertifisering innen attføringstjenester (EQUASS-sertifisering eller liknende). Tidligere har disse tjenestene kun blitt levert av forhåndsgodkjente vekst- og attføringsbedrifter.

lyndrabakst122.jpg

ASVL er svært opptatt av at samtlige bedrifter leverer god kvalitet på tjenestene til brukerne, og medlemsbedriftene har derfor fulgt opp og sertifisert seg i henhold til kravene, selv om det driver kostnadene opp.

I anbudsprosessen viser deg seg nå at ASVL-bedriftene mange steder ikke har maktet å konkurrere på pris med kommersielle ikke-forhåndsgodkjente aktører. Slik det ser ut nå har 75 prosent av anbudene blitt vunnet av andre aktører enn vekst- og attføringsbedrifter.

Samtidig pågår en omfattende sentralisering av tjenestene, fordi NAV har delt inn fylkene i tjenesteområder. I Akershus har man for eksempel endt opp med bare fem tjenestesteder på oppfølgingstiltaket, noe som fører til at tiltaksdeltakere ofte må reise langt for å få hjelp til å finne sin plass i arbeidslivet.

Både ASVL og Attføringsbedriftene i NHO har vært svært kritiske til idéen om å sette arbeidsrettet bistand til svake grupper ut på anbud. Nå begynner konsekvensene å bli tydelige, og mange bedrifter frykter de må nedbemanne. 

En av dem er Nitor På Lørenskog. I et oppslag i Romerikes blad er han svært kritisk prosessen. Se under:

 

 

itorromerikesblad11.jpg

 

Svendsgaard er ikke fornøyd med svarene fra NAV i artikkelen, og har derfor sendt følgende oppfølgingsspørsmål til NAV-ledelsen:

Viser til reportasjen i Romerikes Blad i dag. Svarene som blir gitt er på ingen måte oppklarende.

 

1. Jan Erik Grundtjernlien forteller at det er gitt en omstillingstid på minst ti til elleve måneder i Akershus.

Spørsmål: Høringsfristen for kommersialisering av oppfølging og avklaring var august 2014. Den 6. november 2014 melder ASVL at NAV innfører anbud på tiltakene avklaring og oppfølging. I møter med Departementet og Bjørn Gudbjørgsrud får ASVL tilbakemelding om at «Tiltaksbedriftene vil få rikelig tid til å omstille seg den nye strukturen for arbeidsrettede tiltak» (se epost mellom Torstein Fosvold i ASVL og Nina Strømmen datert 16. februar 2015). ASVL hevder at de i de ovennevnte møter har fått lovnad om overgangsordningene som skal vare til minst 1. juli 2016.

I praksis hadde vi som tiltaksbedrift i Akershus tiden fra 6. november 2014 til 11. februar 2015 (tidsplan for gjennomføring) til å omstille oss og legge planer for hvordan konkurransen skulle angripes.

Husk, jeg snakker ikke om oppsigelsestid på avtalene, men overgangsordninger for å kunne møte en ny konkurransesituasjon.

Ønsker tilbakemelding på hvordan dette kan oppfattes som omstillingstid på ti til elleve måneder?

 

2. Jan Erik Grundtjernlien sier «jeg ser også at der er flere attførings- og vekstbedrifter i andre fylker som vinner anbud».

Spørsmål: Hittil i konkurransen er det tiltaksbedriften Fønix som har vunnet hele Vestfold og en sammenslutning av alle tiltaksbedrifter i Aust-Agder som har vunnet hele Aust-Agder. Dette underbygger i og for seg budskapet mitt i reportasjen i Romerikes Blad, denne konkurransen er kun laget for store aktører.

Det er til sammen 330 attførings- og vekstbedrifter i Norge – synes dere at bransjen er godt representert så langt?

Har dere fundert noe på om det kan være selve konkurransegrunnlagene som gjør at attførings- og vekstbedrifter ikke kommer til forhandlinger rundt omkring?


3. «Grundtjernlien forklarer at årsaken til sentraliseringen er en konsekvens av flere hensyn, som tilgjengelighet til brukerne, nærhet til aktuelt arbeidsmarked og mulighet for at flest mulig leverandører kan delta i konkurransen»

Spørsmål: Sier dere på ramme alvor at det er enklere for en person med omfattende bistandsbehov å reise fra Aurskog-Høland til Lillestrøm for å være med i tiltak, enn å få denne tjenesten i nærheten til egen kommune og bosted?

Setter pris på om noen i direktoratet kan forklare for meg hvorfor det er bedre å reise til Lillestrøm fordi de har et godt utviklet kollektivtilbud, enn å få tjenestene i egen kommune.

 

NAV ønsker at hele Norge skal være aktuelt arbeidsmarked – forstår ikke argumentasjonen over. Ville tro at for en arbeidssøker i Lillestrøm eller Lørenskog så er hele Oslo og Akershus nedslagsområde? Fint om jeg kan få en forklaring på dette.

 

Forstår heller ikke hvorfor det skal være enklere for en aktør å etablere seg på Lørenskog vs Lillestrøm. Fint om jeg kunne få en forklaring også på dette.

 

Til slutt, dersom dere har en strategi på at det er mest hensiktsmessig med sentralisering i bykjernene, hvorfor har Sør-Trøndelag kjørt en annen modell? De har 12 tjenesteområder (i samme område som NAV-kontorene), samtidig er de mye mer fleksible på hvor leverandørene må være lokalisert for å kunne være med i konkurransen (for eksempel «Lokalisert innenfor det området som dekkes av kontorene NAV Nord-Fosen, NAV-Ørland, NAV Rissa og NAV Bjugn»).

Hva er annerledes i Sør-Trøndelag versus Akershus/ Vestfold?

 

ASVL følger saken videre.