ASVL er svært uenige i Vågeng-utvalgets forslag om å flytte ansvaret for VTA fra stat til kommune. Vi er også svært kritiske til forslaget om at NAV skal overta mer av arbeidssøkeroppfølgingen.

Sigrun Vågeng_httpswww.flickr.comphotosarbeidsdepartementet17085808361inphotostream.jpg

Arbeids- og sosialdepartementet presenterte 9. april 2015 sluttrapporten til ekspertgruppen som har hatt som oppgave å gjennomføre en helhetlig undersøkelse av NAV, ledet av Sigrun Vågeng. Rapporten heter Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet.

Departementet har sendt rapporten ut på høring, med frist 7. september 2015.

ASVL er kritisk både til forslaget om at NAV skal overta mer av arbeidssøkeroppfølgingen, og til forslaget om å overflytte ansvaret for Varig tilrettelagt arbeid fra stat til kommune.

Les delevaluering av forsøk der NAV gjennomfører oppfølging og avklaring av arbeidssøkere

Nedenfor kan du lese høringssvaret, som er sendt departementet:

ASVL viser til invitasjon til høring om Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet – Sluttrapport fra ekspertgruppen, april 2015. 

ASVL vil i sin høringsuttalelse komme med innspill på noen punkter under punkt 1.2 Strategisk utvikling og under punkt 9.7 Oppsummering og forslag.

Punkt 1.2 Strategisk utvikling

ASVL er enig med utvalget at utfordringer med arbeidsinkludering er økende og at det ligger utfordringer i å forbedre resultatene på dette område. Vi vil også minne om at det er viktig å se på hvilke målgrupper man arbeider med for å kunne si noe om gode eller dårlige resultater.

 

ASVL er svært uenig i at utvalget anbefaler at NAV selv bør overta oppfølgingen av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Per i dag gjøres denne jobben av Vekst- og attføringsbedriftene, som gjennom mange år bygget opp en spisskompetanse på dette området (gjelder spesielt personer som står et stykke fra ordinært arbeid). NAV innehar ikke den nødvendige kompetansen. Hvis etaten skal overta oppfølgingen, frykter vi derfor at dette vil redusere kvaliteten på oppfølgingstilbudet.

 

 

ASVL vil også påpeke det uheldige i at NAV skal være bestiller, kontrollør, utfører og konkurrent. Det vil være en umulig rollekonflikt.

 

ASVL vil også minne om Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne (2014).

 

Riksrevisjonens rapport er forelagt departementet, og dette er hovedfunnene:

 

• Målet om å få flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid er ikke nådd.

• Det tar lang tid å avklare personer med nedsatt arbeidsevne.

• Det er rettet for liten oppmerksomhet mot brukernes muligheter for arbeid.

• Det er svak styring av kvaliteten i oppfølgingsarbeidet ved NAV-kontorene.

 

Noen av Riksrevisjonens merknader:

 

• Etter innføring av ny oppfølgingsmetodikk, viser undersøkelsen at blant personer som fikk nedsatt arbeidsevne i 2010, var det færre som var kommet i arbeid i løpet av 2 år sammenlignet med de som fikk nedsatt arbeidsevne i 2008.

• Det var en vesentlig større andel av 2010-populasjonen enn av 2008-populasjonen som fortsatt var under oppfølging 2 år etter at arbeidsevnen ble nedsatt.

 

Riksrevisjonens rapport dokumenterer at NAV i årene som kommer må ha betydelig fokus på å gjennomføre gode arbeidsevnevurderinger og etablere kompetanse på anbudsprosesser. Riksrevisjonen har med andre ord påpekt at NAV har et godt stykke å gå før de klarer å løse sine eksisterende oppgaver på en tilfredsstillende måte. I en slik situasjon bør ikke etaten tilføres nye oppgaver.

 

 

Punkt 9.7 Oppsummering og forslag

Ekspertutvalget støtter forslaget i Meld St. 14 om å utrede hvorvidt ansvar for VTA-tiltaket bør flyttes fra stat til kommune.

 

Under punkt 9.7 oppsummering og forslag har ASVL følgende innspill til en eventuell kommunalisering av VTA-tiltaket.

 

En overflytting av ansvaret vil innebære at tiltaket ikke lenger vil være en del av arbeidsmarkedspolitikken. I stedet blir tiltaket en del av den kommunale oppgaveporteføljen, der omsorg og aktivitet står i fokus, og ikke arbeid. Ekspertutvalget begrunner dette med at VTA-/VTO-tiltaket ikke er en type tiltak som har overgang til arbeid som hovedmål.

 

ASVL vil her minne om at Ansvarsreformens mål blant annet var å sikre at utviklingshemmede ble inkludert/integrert i sosialt liv og at arbeid til denne gruppen skulle forankres der arbeid for alle andre var forankret, med andre ord i den statlige arbeidsmarkedspolitikken. Forslaget om overflytting av ansvar er et brudd på denne forutsetningen.

 

Arbeidsforskningsinstituttet dokumenterte i rapporten «Behovet for varig tilrettelagt arbeid (2012)» at det er behov for flere tusen nye Varig tilrettelagte arbeidsplasser. ASVL tror ikke en overflytting av ansvar fra stat til kommune vil medføre utbygging av flere plasser, snarer tvert imot. Årsaken er at midler til dette tiltaket da vil måtte konkurrer med andre gode kommunale formål.

 

ASVL vil videre vise til at Nordlandsforsknings rapport «Kvalitet er jo det vi gjør i hverdagen (2014)» Rapporten sier at arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid er det mest vellykkede tiltaket og har den høyeste kvaliteten. Å endre på VTA vil med andre ord innebære å endre på det tiltaket som fungerer best. Dette er det vanskelig å forstå.

 

En kommunalisering av ansvaret for VTA-tiltaket får også konsekvenser for tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT). Arbeids- og sosialdepartementet sendte i juni ut forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak (2015). I forslaget fremgår det at regjeringen ønsker en tydelig styrking av tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT). Tiltaket er beregnet for de som har et godt stykke å gå før de kan komme i ordinært arbeid. Dersom VTA-tiltaket overføres til kommunene, vil grunnlaget for egne produksjonsarenaer i skjermede miljøer bli borte.

 

 

En kommunalisering av VTA-tiltaket vil bety:

 

• Hele skjermet sektor blir avviklet

• Å flytte ansvaret for jobb til utviklingshemmede fra stat til kommune vil være å diskriminere denne gruppen, ettersom dette arbeidsmarkedstiltaket blir det eneste som skal være forankret på kommunalt nivå. Utviklingen av arbeidsplassene til utviklingshemmede vil bli satt flere tiår tilbake.

• Ved et kommunalt ansvar vil arbeid til utviklingshemmede og andre med spesielle behov konkurrere om midler til barnehager, sykehjem, skoler og andre gode formål. En overflytting vil innebære en kommunalpulverisering av arbeid til en utsatt gruppe.

 

 

Det statlige VTA-tiltaket har gitt svært mange utviklingshemmede inkluderende og virkelige jobber i bedrifter som skaper store verdier for samfunnet. Tiltaket har gitt stolte og gode medarbeidere som igjen har ført til høy livskvalitet for mennesker med et vanskelig utgangspunkt i livet. Etter vårt syn vil det være uforsvarlig å endre ansvaret og organiseringen av dette tiltaket, som faktisk fungerer slik det forutsatt. 

 

 

Referanser:

Riksrevisjonens dokument 3:10 (2013-2014): Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne. Riksrevisjonen.

 

St. meld nr 14 (2014-2015): Nye oppgaver til større kommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

 

Gjertsen, Hege, Cecilie Høj Anvik, Terje Olsen (2014): Kvalitet er jo det vi gjør i hverdagen. Evaluering av kvalitet i skjermede arbeidsmarkedstiltak og kvalitetssikringssystemet EQUASS. Bodø: Nordlandsforskning

 

Allmenn høyring – Forslag til forenklingar og endringar i regelverket om arbeidsmarknadstiltak (2015): Arbeids- og sosialdepartementet.