Lærekandidatordningen – hvorfor er den så viktig?

ASVL kjemper for at lærekandidatløp for elever med særlige behov blir en nasjonal ordning - og at ordningen bygger på modellen som er utviklet i Østfold.

Hva innebærer lærekandidatordningen?

Ikke alle elever kan fullføre et ordinært lærlingeløp, for eksempel på grunn av utviklingshemning. Men det er et mål for myndighetene at så mange som mulig fullfører videregående skole. 

Lærekandidatordningen innebærer at elever med særlige behov, kan få grunnleggende kompetanse innen et bestemt fagområde. Kunnskapsmålene tilpasses den enkelte elevs forutsetninger. Dermed kan flere enn før få yrkesrettet kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. 

Hvordan fungerer lærekandidatordningen i praksis?

Elevene går vanligvis to år på videregående skole. De to siste årene får de yrkesrettet undervisning i vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter, som har lang erfaring med å tilrettelegge for personer med ulike utfordringer. 

Fagplaner, opplæringsplaner og andre administrative forhold blir ivaretatt gjennom et eget opplæringskontor for vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter. Det sikrer at eleven kan velge mellom mange ulike lærefag, og at undervisningen er i tråd med felles kvalitetskriterier.

Hvorfor er ordningen særlig viktig for elever med utviklingshemning og andre særlige behov?

De fleste elever med utviklingshemning eller andre særlige behov, lærer best gjennom praktisk undervisning. Dette er elever som har lite utbytte av det tradisjonelle studiespesialiseringsløpet, ettersom høyere utdanning i langt de fleste tilfeller ikke er en aktuell vei å gå. 

Elever med utviklingshemning har ofte hatt utfordrende skoleløp med mange nederlag underveis. Lærekandidatordningen sikrer mestringsfølelse, praktisk kompetanse og mange flere muligheter for eleven enn tradisjonell spesialundervisning.

Men hva er problemet?

For at elever med utviklingshemning skal kunne bli lærekandidat, må de få muligheten til å få spesialundervisningen sin i bedrift.

Dette er kun bredt tilgjengelig i noen få fylker- med Østfold som den fremste representanten.

I resten av landet er det ofte tilfeldigheter som avgjør om elever med behov for spesialundervisning, får mulighet til å få opplæringen sin i bedrift. De fleste får ikke tilbudet – og ender opp med å gå både fire og fem år på videregående skole.

Koster det mer penger?

Nei. Å sikre at disse elevene får dette tilbudet, handler om at pengene kanaliseres riktig

Hvis eleven skal få undervisning i bedrift, må også pengene kanaliseres til bedriften, slik at den kan dimensjonere undervisningen og tilrettelegge på det nivået eleven har behov for. 

I Østfold er dette regulert gjennom en avtale mellom fylkeskommunen og opplæringsbedriftene. I andre fylker må dette forhandles frem fra tilfelle til tilfelle, noe som tar lang tid, og i tillegg skaper stor usikkerhet for eleven, bedriften og fylkeskommunen. Uten klare rammer får opplæringen ofte utilstrekkelig finansiering, noe som innebærer et dårligere tilbud til eleven.

Får elevene jobb?

Ja. Data fra Østfold forteller at minst 7 av 10 får tilrettelagt jobb etter endt opplæring. 

Hva må gjøres?

Alle elever med spesialundervisning i Norge må få mulighet til å få opplæring i bedrift, uavhengig av bosted. Bare slik kan elever med utviklingshemning sidestilles med alle andre elever.

Politikerne må lage en nasjonal føring som sikrer at elever med utviklingshemning og andre med særlige behov får rett til å få spesialundervisning i bedrift om de ønsker det.

Lærekandidatordningen for elever med særlige behov slik den er organisert og finansiert i Østfold, må gjøres til en nasjonal modell.

Spørsmål?

Lise Oppegaard, tlf 993 76 463 – epost: lise@asvl.no

Torstein Fosvold, tlf 918 88 575 – epost: torstein@asvl.no