Informasjon:

Helsedirektoratet 2018

Kilde:
Helsedirektoratet 2018

Oppsummering: Informasjon fra helsedirektoratet om aktivitetsplikten. Nevner
også om unntak fra aktivitetsplikten, og tilrettelegging.

NAVs erfaringer unge mottakere 2018

Kilde:
NAVs erfaringer unge mottakere 2018

Oppsummering: Gjennomgang av NAV-kontorenes erfaringer med aktivitetsplikt
for unge sosialhjelpsmottakere. Kontorene stiller seg positive til
aktivitetsplikt og til lovendringen. Kontorene mener brukerne oftere kommer
seg ut av passiv tilværelse, og at aktiviteten gir raskere avklaring, samt
at de får verdifull kompetanse. Samlet sett ligger andelen
sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18-29 år stabilt, på 2.2 prosent, og
rapporten finner ingen nedgang siden lovendringen i 2017. Blant norskfødte i
kommuner med en økning i andelen unge med aktivitetsvilkår, finner rapporten
indikasjon på en reduksjon i andelen mottakere.

NAVs erfaringer 2018, Klassekampens oppsummering

Kilde:
NAVs erfaringer 2018, Klassekampens oppsummering

Oppsummering: Kritisk oppsummeringen av rapporten om unge
sosialhjelpsmottakere. Fører til økt aktivitet, men ikke nødvendigvis
arbeid. Kommer i følge NAV i stor grad ut av passiv tilværelse

Krav om å stå opp om morra’n, virker det? 2016

Kilde:
Krav om å stå opp om morra’n, virker det? 2016

Oppsummering: Rapporten ser på fire kommuners tidlige implementering, fra
2012 til 2014. I denne undersøkelsen viste obligatorisk oppmøte hver ukedag,
med praktiske arbeidsoppgaver, samt strengere sanksjonering ved ugyldig
fravær, bedre resultat enn aktivitet som i hovedsak bestod av kurs og
veiledning. Rapporten konkluderer med at forskjell på hvordan vilkårene
praktiseres er avgjørende for hvilke resultater man oppnår, fra 11-30
prosent bedring, til ingen bedring.

Gudbrandsdølen Dagningen – Ringsaker aktivitetsplikt

Kilde:
Gudbrandsdølen Dagningen – Ringsaker aktivitetsplikt

Oppsummering: Nyhetsartikkel fra GD om aktivitetsplikt i Ringsaker. 70 til
85 prosent av deltakerne i Ringsaker har fra 2016 kommet seg ut i jobb og
bort fra sosialstønad via ‘Arbeidssentralen’. Der jobber brukerne tre dager
per uke i ulike etater i kommunen, og i private bedrifter, og den fjerde
dagen blir benyttet til kurs, skriving av CV, søknader, og ‘dyrking av
sosialt fellesskap’.

Studier:

Welfare Conditionality – Frisch UiO

Kilde:
Welfare Conditionality – Frisch UiO

Oppsummering: Studie gjennomført via UiO, Ragnar Frisch-senteret i 2015.
Undersøkte om strengere krav ved aktivitetsplikt førte til større fullføring
av skolegang Ved strengere krav for sosialstønad styrkes antall som
gjennomfører skolegang, og antallet som blir avhengige av sosialstønad
faller. Størst effekt ved ungdom fra ufordelaktig bakgrunn. Kan ikke si
nøyaktig hvilken form for aktivitetsplikt som er best, men ser at
gjennomføring av en form for aktivitetskrav er viktig – 95% av dataene hadde
dette.

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kilde:
Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Oppsummering: Probas rapport om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere,
fra et økonomisk perspektiv. Viser at innføringen opprinnelig vil bidra til
økte kostnader, men som man ved vellykket gjennomføring av tiltaket vil
tjene inn ved overgang fra sosialstønad til arbeid.

Welfare sanctions and conditionality in the UK

Kilde:
Welfare sanctions and conditionality in the UK

Oppsummering: Studie fra Storbritannia på effekt og etisk aspekt av
aktivitetsplikt (2014). Viser skepsis til etikken rundt at sårbare og yngre
personer kan falle utenfor både velferd, i form av økonomisk bistand, og
arbeid.

Final findings report – Welfare conditionality project (UK 2018)

Kilde:
Final findings report – Welfare conditionality project (UK 2018)

Oppsummering: Stor studie fra 2013 til 2018, på aktivitetsplikt i
Storbritannia. Viser ineffektivitet til å øke langtidsansettelser, de fleste
får kun midlertidige stillinger. Få etablerer fast arbeid og uavhengighet
fra sosialstønad. Aktivitetspliktighet gjør lite for å øke motivasjon til å
forberede, søke, og oppnå fast arbeid. Viser at det rutinemessig trigger
negative personlige, finansielle, helserelaterte, og atferdskonsekvenser, og
kan skyve noen bort fra sosialstønad. Mange av tiltakene, som obligatorisk
jobbsøkerkurs, blir for generell, og for dårlig, til å kunne hjelpe folk til
å komme i fast og betalt arbeid. Etisk vanskelig å fastslå aktivitetsplikt
(som gjennomført i Storbritannia), som en god løsning, pga dens
ineffektivitet til å folk i fast, lønnet arbeid, som løfter dem ut av
fattigdom.

Enforcement of conditional welfare programs Brazil (2017)

Kilde:
Enforcement of conditional welfare programs Brazil (2017)

Oppsummering: Undersøkelse av ‘Bolsa Familia’, et program som plikter
fattige familiers barn til å delta i skolen for å få utbetalt sosialstønad.
Virker mest relevant for utviklingsland. Finner at ved gjentatte advarsler,
strenge sanksjoner som kollektiv reduksjon i utbetaling, har man god effekt
på programmet. Gunstig for familiene som gjennomfører, men potensielt veldig
ressurskrevende og vanskelig å gjennomføre for fattige områder.