Informasjon:

Innføring i Insectionidual placement and support / IPS

Kilde:
Innføring i Insectionidual placement and support / IPS

Oppsummering: NAVs innføring i IPS, som er en systematisk måte å jobbe på
for å oppnå ordinært arbeid for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

NAKUs informasjon om SE og IPS

Kilde:
NAKUs informasjon om SE og IPS

Oppsummering: NAKUs informasjon om Supported Employment og Insectionidual
Placement and Support. Inneholder informasjon om historikk, mål og
virkemiddel, samt hvordan jobbspesialistene arbeider.

NAPHAs artikkel om IPS

Kilde:
NAPHAs artikkel om IPS

Oppsummering: NAPHAs informasjon om IPS. NAPHA holder også kurs for blant
annet NAV og jobbspesialister for å gi opplæring i IPS.

Om IPS – IPS-Norge

Kilde:
Om IPS – IPS-Norge

Oppsummering: IPS-Norges beskrivelse av IPS-modellen. IPS er et
standardisert oppfølgingsprogram som bygger på den grunnleggende tenkningen
i Supported Employment (SE). Utviklet over mange år via evidensbaserte
metoder, for å integrere personer med langvarige og alvorlige psykiske
lidelser i ordinært arbeid. Tanken bak IPS er at alle med alvorlige psykiske
lidelser skal ha mulighet til en vanlig jobb i det ordinære arbeidsmarkedet,
gitt riktig type jobb og arbeidsmiljø.

What is IPS?

Kilde:
What is IPS?

Oppsummering: Både generell og spesifikk beskrivelse om IPS, fra
IPSworks.org. IPS hjelper folk med alvorlige psykiske utfordringer til å
være i tilrettelagt arbeid. IPS er basert på 8 prinsipper som blir nærmere
forklart.

Ringer i Vannet

Kilde:
Ringer i Vannet

Oppsummering: Ringer i Vannet er NHOs prosjekt for arbeidsinkludering, hvor
man i stedet for å lete etter jobber som passer til personen, nå leter etter
personer som passer til jobben. Prosjektet startet opp i 2012, og har siden
hatt god vekst. I 2019 blir Ringer i Vannet 2-prosjektet lansert, med
intensjon om å invitere flere arbeidsgiverorganisasjoner og
tiltaksarrangører inn i samarbeidet. Målet er at flere arbeidssøkere med
hull i CV’n kommer i jobb.

Effekter av Supported Employment (og IPS)

Kilde:
Effekter av Supported Employment (og IPS)

Oppsummering: NAVs rapport om Supported Employment (SE) og Insectionidual
Placement Support (IPS), fra 2017, basert på rapport fra FHI. IPS gir trolig
dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid for personer med
alvorlige psykiske lidelser. Ser også positive effekter på tid i arbeid,
inntekt, og kostnadseffektivitet. Uvisst om IPS gir effekt på livskvalitet.
Det er usikkert om SE har samme effekt som IPS, på grunn av mindre
forskning, men det lille som er av resultater peker i samme retning
(positivt).

HELT MED

Kilde:
HELT MED

Oppsummering: HELT MED er et prosjekt for å inkludere personer med
funksjonsnedsettelser i ordinært arbeid. HELT MED arbeidstakere skal ikke
erstatte annen arbeidskraft, men brukes som et supplement til annen
grunnbemanning, for å kunne gi økt service og produksjon utover det som
regnes som normalt. Arbeidsgiver betaler ca 30 til 35 kr per time til HELT
MED arbeidstakerne, resten går via uføretrygden.

HELT MED – resultater

Kilde:
HELT MED – resultater

Oppsummering: Oppsummering av HELT MEDs resultater så langt, i 2018 ble det
opprettet 45 nye arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming i HELT
MED ordningen. HELT MED har som målsetting å opprette 80 HELT MED
arbeidsplasser i løpet av 2019, og sikter inn mot 1000 nye arbeidsplasser
innen 2027. Foreløpig har ca 57 prosent av de rekrutterte kommet fra VTA, og
de fleste andre var arbeidsledige.

Studier:

Supported Employment for arbeidssøkere med bistandsbehov

Kilde:
Supported Employment for arbeidssøkere med bistandsbehov

Oppsummering: FHI sin rapport om SE og IPS fra 2017. Har inkludert 38
kontrollerte studier i rapporten, hovedsakelig fra USA og Europa, med
oppfølgingstid på opp til 5 år. Konkluderer med at IPS for personer med
psykiske lidelser trolig gir dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i
vanlig arbeid, sammenlignet med annet tiltak. FHI mener resultatene trolig
er overførbare til norsk kontekst.

NAV-konferansen 2018 – ‘Hva virker?’

Kilde:
NAV-konferansen 2018 – ‘Hva virker?’

Oppsummering: Gjennomgang av IPS fra UiO, fra NAV-konferansen i 2018. Viser
at verken psykologisk behandling alene, medikamenter, eller tradisjonelle
arbeidsmarkedstiltak øker arbeidsinkludering. Viser at IPS har sterkt økt
effekt sammenlignet med andre tiltak, både for gruppen med alvorlige
psykiske lidelser, og deltakerne med mindre alvorlige psykiske lidelser.

Effektevaluering av Insectioniduell jobbstøtte (IPS): Sluttrapport

Kilde:
Effektevaluering av Insectioniduell jobbstøtte (IPS): Sluttrapport

Oppsummering: Studie fra Uni Research Helse i Bergen, 2016. Evaluering av
personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser i Norge. Positive
resultater for både de med moderate, og de med alvorlige psykiske lidelser.
En av de første studiene som viser til signifikant bedre livskvalitet, bedre
selvopplevd helse, lavere symptomnivå på depresjon, og bedre funksjon ved 12
måneders oppfølging sammenliknet med kontrollgruppen. Gruppen med IPS fikk
også signifikant høyere tro på at arbeid var bra for helsa, sammenlignet med
kontrollgruppa ved 6 og 12 måneders oppfølging. Ikke realistisk å regne IPS
som samfunnsøkonomisk lønnsomt innen tidsvinduet av evalueringen, men hvis
sysselsettingen vedvarer vil vedtaket kunne være lønnsomt.

Effectiveness of Insectionidual Placement and Support for People With
Mental Illness in the Netherlands

Kilde:
Effectiveness of Insectionidual Placement and Support for People With
Mental Illness in the Netherlands

Oppsummering: Nederlandsk studie som fant gode resultater for personer med
IPS til å finne og beholde arbeid. Fant ingen direkte effekt fra IPS på
mental helse, selvtillit eller livskvalitet, men å være ansatt i ordinære
stillinger gav signifikant bedre mental helse, selvtillit, og livskvalitet.

IPS og smerte

Kilde:
IPS og smerte

Oppsummering: Pågående studie på kronisk smerte og IPS i Norge, fra 2018. Ca
30% av Norges befolkning lider av kroniske smerter, som fører til nedsatt
livskvalitet og sosioøkonomiske kostnader. I tillegg til de tre
hovedpillarene, medisinsk behandling, fysioterapi og trening, og kognitiv
terapi, innfører de også en modifisert utgave av IPS som behandling av
smertene for å redusere frafall fra arbeidslivet.

Arbeidsgivere og arbeidsinkludering (Ringer i Vannet)

Kilde:
Arbeidsgivere og arbeidsinkludering (Ringer i Vannet)

Oppsummering: NTNUs rapport av Ringer i Vannet, fra 2017. Analyse av
arbeidet som gjøres gjennom Ringer i Vannet, på oppdrag av Arbeids- og
sosialdepartementet. Rapporten viser at Ringer i Vannet fungerer som helhet,
men traff per 2017 ikke mer enn ca 600 personer årlig. Rapporten mener
dermed at metodikken er solid, men trenger et bredere nedslagsfelt. I 2017
var det kun bedrifter i NHO-familien som deltok, men verken varehandel eller
offentlige tjenester er representert i stor grad, til tross for å være de
næringene som rekrutterer flest fra Arbeid- og Inkluderingsbedriftene.

Metoder:

NAVs manualer for igangsetting av IPS-metodikken

Kilde:
NAVs manualer for igangsetting av IPS-metodikken

Oppsummering: NAVs omfattende manualer for igangsetting av IPS-metodikken,
innebærer blant annet: Komme i gang Hvordan bygge et tilbud Hvordan sikre
kvalitet Opplæring av IPS-konsulenter Evidens

Supported Employment Kvalitetsverktøy – SEQF

Kilde:
Supported Employment Kvalitetsverktøy – SEQF

Oppsummering: Kvalitetsverktøy for Supported Employment utviklet av blant
annet norske SENO, i samarbeid med europeiske SE-organisasjoner. Bidrar til
kvalitetssikring og forbedring av SE i bedrift. Brukes gjerne sammen med
EUSAs verktøykasse.

Europeiske Union Supported Employment – EUSAs verktøykasse

Kilde:
Europeiske Union Supported Employment – EUSAs verktøykasse

Oppsummering: EUSA ble opprettet for å utvikle Supported Employment i
Europa, ettersom forskning har vist manglende konsistens i SE-arbeidet, samt
for lite veiledning og opplæringsmateriell for fagpersoner og
tiltaksarrangører innen SE. Dette er en omfattende veileder med informasjon
om både SE i helhet, og guider for ulike tilnærminger.

IPS – Kvalitetskala

Kilde:
IPS – Kvalitetskala

Oppsummering: Arbeid og Inkluderings oversettelse av kvalitetsskalaen til
IPS, finansiert av arbeids- og velferdsdirektoratet. Skalaen måler i hvilken
grad et program følger standardene for evidensbasert praksis innenfor IPS.
Støttet av forskning viser høy score i skalaen at implementeringen har
høyere suksessrate i form av ansettelser i ordinært arbeidsliv, enn ved
lavere score.

Supported Employment Fidelity Review Manual

Kilde:
Supported Employment Fidelity Review Manual

Oppsummering: IPS-kvalitetsskalaens veileder fra 2015 i sin helhet, på
engelsk. Grundig gjennomgang av hvordan man skal bruke skalaen. Per dags
dato (januar 2019) er utgaven fra 2008 den nyeste versjonen av skjemaet.

IPS-Norges karriereprofil

Kilde:
IPS-Norges karriereprofil

Oppsummering: IPS-Norges karriereprofil som brukes utfylles av
jobbspesialisten i løpet av de første ukene hen jobber med klienten.
Omfatter blant annet områder som yrkesmål, utdanning, arbeidserfaring.

IPS-Norges plan for å kontakte arbeidsgivere

Kilde:
IPS-Norges plan for å kontakte arbeidsgivere

Oppsummering: IPS-Norges plan for å kontakte arbeidsgivere for deltakere i
IPS. I hovedsak to ulike tilnærminger, med sine fordeler og ulemper: Kontakt
med bedrift via jobbspesialist, eller kontakt med bedrift på egenhånd, hvor
jobbspesialisten hjelper til med prosessen i bakgrunnen.

IPS-Norges stillingsbeskrivelse for jobbspesialist

Kilde:
IPS-Norges stillingsbeskrivelse for jobbspesialist

Oppsummering: IPS-Norges stillingsbeskrivelse for stilling som
jobbspesialist gir innsyn i hvordan jobbspesialistene arbeider for å
gjennomføre vellykkede IPS-program.

IPS-Norges stillingsbeskrivelse for metodeveileder

Kilde:
IPS-Norges stillingsbeskrivelse for metodeveileder

Oppsummering: IPS-Norges stillingsbeskrivelse for stilling som
metodeveileder gir innsyn i hvordan man kan gjennomføre vellykkede
IPS-program, med høy sysselsettingsrate.