Arbeidsforberedende trening (AFT)

Arbeidsforberedende trening (AFT) er et tilbud om individuell, arbeidsrettet opplæring og utprøving av arbeidsevne for personer med nedsatt arbeidsevne og sammensatte bistandsbehov, som har særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og som har behov for særlig tett oppfølging og tilrettelegging med sikte på komme i ordinært arbeid. Tiltaket skal bidra til å prøve ut deltakerens arbeidsevne styrke mulighetene for å få ordinært arbeid.

Det er kun forhåndsgodkjente tiltaksleverandører som får tildelt rammer på AFT-tiltaket og leveransen baserer seg på forskrift om arbeidsmarkedstiltak med tilhørende utfyllende regler i rundskriv og kravspesifikasjonen for tiltaket. De lokale tilpasningene til den nasjonale avtalemalen som skrives mellom tiltaksarrangøren og tiltaksseksjonen på NAV fylke, definerer premissene og målene for tiltaket.

Som hovedregel skal deltakelsen i AFT være minimum 50 prosent. NAV kan gjøre en individuell vurdering om at noen deltakere kan starte i lavere stillingsprosent, men ikke lavere enn 30 prosent. Deltakere som starter i en lavere stillingsprosent skal ha en realistisk opptrappingsplan med mål om full deltakelse. Tiltaksarrangør skal som hovedregel tilby 1 ansatt veileder pr 6 tiltaksplasser i tiltaket. AFT kan vare i inntil ett år, med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. Tiltaksdeltakere som gjennomfører opplæring med sikte på formell kompetanse, kan få forlenget varigheten med ytterligere ett år. Varigheten på tiltaket skal tilpasses den enkelte deltakers individuelle behov.

AFT består av 4 hovedelementer eller faser:

1. Avklaring av ressurser og yrkesmål
2. Arbeidsutprøving i et skjermet og tilrettelagt arbeidsmiljø
3. Tilrettelagt opplæring med sikte på å oppnå reell og formell kompetanse
4. Tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging i ordinært arbeidsliv

Den metoden som i hovedsak ligger til grunn for gjennomføring av AFT-tiltaket er Supported Employment (SE). Ved å følge de 5 trinnene i SE-modellen sikrer man også gjennomføringen av tiltaket. EUSE (European Unions of Supported Employment) har laget en verktøykasse som kan være nyttig i arbeidet med AFT.

Når NAV har sendt søknad til tiltaket skal  mottaket bekreftes. Dersom dialogen med NAV ennå ikke er digitalisert, må denne bekreftelsen sendes manuelt. Dersom det er ventetid i tiltaket, bør arbeidssøker bli informert om dette.

Når det er ledig plass til deltaker i tiltaket tas det kontakt med deltaker og innsøkende NAV-veileder for å avtale tidspunkt for oppstart. Det skal gjennomføres en felles samtale med deltaker, NAV-veileder og jobbveileder i løpet av den første uken i tiltaket. Tiltaksarrangør inviterer deltaker og kan gjerne sende ved veiledningsgrunnlag som forberedelse til første samtale, samt invitere NAV  til å delta i samtalen. Hensikten er å enes om bestilling, mål og rammer for gjennomføring av tiltaket, og det kan være hensiktsmessig å sikre oppstart gjennom en sjekkliste.

Etter mottak av bestilling og gjennomføring av tre-parts samtale med innsøkende NAV-veileder, deltaker og jobbveileder starter den første fasen med kartlegging av deltakers nåsituasjon, mål, utfordringer og muligheter, samt karriereveiledning.

De første 4 ukene i tiltaket er avsatt til dette arbeidet og informasjonen som fremkommer danner grunnlag for utarbeidelse av en plan for tiltaket. Planen skal inneholde de målene og aktivitetene som skal gjennomføres i tiltaket. Det er viktig at deltaker selv er aktivt medvirkende i utforming av planen. Planen skal sendes NAV innen 4 uker.

Planen er et dynamisk verktøy og skal gjenspeile det utviklingsarbeidet som gjøres gjennom veiledning og andre aktiviteter for å styrke deltakers arbeidsevne, kvalifisering og karrierekompetanse.

Det tas utgangspunkt i bestillingen fra NAV, relevant dokumentasjon og samtaler med deltaker. Det er vanlig å benytte et helhetlig kartleggingsskjema og følge en strukturert tilnærming, samt støtte seg på ulike kartleggingsverktøy i dette arbeidet. Eksempelvis er følgende  aktiviteter og verktøy aktuelle i denne fasen:

• CV
• Interesse- og karrierekartlegging og -veiledning: Profråd-programmet, InFlow24 fra CXS, Karriereverktøy, Jobpics, SCI
• Kartlegging av grunnleggende ferdigheter/basiskompetanse: Gratis ressurser fra Direktoratet for høyere utdanning og Kompetanse (HK-dir, – tidligere Kompetanse Norge), samt Rådgiveren eller Veilederen fra NetPed
• Kartlegging av relevante arbeidsferdigheter: Oppgaver fra verktøyet Struktur i arbeidsevnevurdering (SIA). Dette kan du lese mer om på ASVL’s kurs- og konferansekalender
• Klargjøre for realkompetansevurdering hos Fylkeskommune eller Voksenopplæringen: Se Nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering fra Utdanningsdirektoratet
• Utvikling av karrierekompetanse: Se Rammeverk for kvalitet i karriereveiledning fra Direktoratet for høyere utdanning og Kompetanse
• Motivasjons- og mestringsaktiviteter: Motiverende Intervju – se Helsedirektoratets gratis ressurser, samt psykolog Stian Midtgårds kurs
• Ulike digitale verktøy og nettressurser: Se eget dokument til inspirasjon under «Ressurser»
• Jobbsmak og praksis internt eller eksternt kan også være et verktøy i kartleggingsfasen

ASVL har forhandlet frem medlemsfordeler på flere aktuelle verktøy. Disse finner du informasjon om under medlemsfordeler under menyvalget Om oss.

I den andre fasen av AFT-tiltaket kan de deltakerne som har behov for det få arbeidsutprøving i et skjermet arbeidsmiljø. Dette foregår i hovedsak på en intern arena hos tiltaksarrangør, men kan også skje i en ordinær bedrift, eksempelvis dersom tiltaksleverandøren har bemanning som følger opp eller drifter en ekstern avdeling hos en annen bedrift. Slik utprøving må da skje under tett oppfølging av tiltaksbedriftens arbeids- eller jobbveileder. Deltaker skal gjennom reell utprøving av arbeidsoppgaver få mulighet til å prøve ut sin arbeidsevne i forhold til målene i planen for tiltaket. Viktige avklaringer vil være å kartlegge mestring, samsvar med interesser og kompetanse, samt avdekke muligheter for fungering og utvikling av arbeidsevne gjennom tilrettelegging, behov for opplæring og kompetanse.

Det bør utarbeides en bestilling til avdelingen, dersom det er andre en jobbveileder som skal følge opp i arbeidshverdagen. Bestillingen  bør definere tydelig hva som er hensikt og mål, varighet og avtalt oppfølging. Det kan også være en fordel å benytte tilbakemeldingsskjema både fra deltaker og arbeidssted/avdeling. Disse kan benyttes som huskelister til oppfølgingssamtalene.

I tredje fase av tiltaket kan deltakeren få tilrettelagt opplæring med sikte på å oppnå reell og formell kompetanse. Dette kan være basiskompetanseferdigheter/grunnleggende ferdigheter, praktisk norskopplæring som del av arbeidstrening, yrkesfaglige løp hos tiltaksarrangør eller i ordinær bedrift, eller opplæring/utdanning i samarbeid med offentlige  eller privat utdanningsinstitusjon/kurstilbyder. Tiltaksarrangør bør lage opplæringsplaner som vedlegg til planen for tiltaket. Gjennomført opplæring/kompetanseheving bør kunne dokumenteres. Tiltaksarrangør kan selv utarbeide et kompetansebevis på gjennomførte kompetansehevingstiltak.

I arbeidet med basiskompetanse/grunnleggende ferdigheter og norsk anbefales det å benytte de gratis ressursene som tilbys av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Her finnes blant annet yrkesprofiler for flere yrker som gir et godt bilde av hvilke krav som stilles, noe som er et godt utgangspunkt for å utarbeide en opplæringsplan innen grunnleggende ferdigheter. Her finnes også skreddersydde ressurser for minoritetspråklige for norskopplæring.

Den yrkesfaglige opplæringen som gis bør baseres på de nasjonale opplæringsplanene for opplæring i bedrift fra Utdanningsdirektoratet.

I den fjerde fasen av AFT-tiltaket skal deltaker være i arbeidstrening i en ordinær bedrift. Hospitering i ordinær bedrift er hovedvirkemiddelet i AFT og skal i følge kravspesifikasjonen startes opp innen 16 uker etter oppstart. Det kan gjøres unntak fra dette, men slike unntak skal begrunnes, og eventuelt godkjennes av NAV.

I denne fasen skal deltaker få bistand til å finne en passende arbeidspraksis hos en ordinær arbeidsgiver utenfor tiltaksarrangør og dennes eventuelle konsern, med sikte på ansettelse i ordinært arbeidsliv. Tiltaksarrangør må drive aktivt oppsøkende markedsarbeid blant virksomheter i sine deltakeres nedslagsfelt. Dette for å bygge egen kompetanse om arbeidsmarkedet, kravene og mulighetene, samt bygge nettverk og relasjoner som kan åpne dører for deltakere.

Supported Employment er den foretrukne metoden for gjennomføring av tiltaket AFT, og gir gode tips til hvordan bedrive aktivt markedsarbeid samt sikre god jobbmatch og jobbfastholdelse gjennom tett oppfølging også etter etablering av kontakt mellom arbeidssøker og arbeidsgiver. Vi anbefaler bruke av EUSE sitt verktøyhefte for Supported Employment. Det anbefales også å benytte CV og intervjuer i prosessen, slik at deltaker får eierforhold til prosessen og styrker sine jobbsøkerferdigheter.

Basert på Supported Employment har ASVL utarbeidet konseptet Inkluderende Bedrift, med tilhørende støtteverktøy for aktivt markedsarbeid. Disse finner du i ressurser under dette avsnittet. Du kan også lese mer om Inkluderende Bedrift under eget menyvalg på nettsiden.

Ved praksis eksternt må det skrives en hospiteringsavtale. Avtalen må definere tydelig hva som er hensikt og mål, varighet og avtalt oppfølging. Varigheten bør være så lang som nødvendig, men ikke lenger enn nødvendig. Dersom ansettelse viser seg ikke å være mulig, bør det etterstrebes å etablere kontakt med en annen arbeidsgiver.

Jobbveileder skal følge opp både deltaker og arbeidsgiver gjennom hele perioden. Det kan være en fordel å benytte tilbakemeldingsskjema både fra deltaker og arbeidssted/avdeling. Disse kan også benyttes som huskelister til oppfølgingssamtalene.

All forlengelse av AFT-tiltaket skal avtales med innsøkende NAV veileder og meldes NAV i god tid før planlagt sluttdato. Forlengelser i tiltaket skal begrunnes og anses hensiktsmessig for å oppnå målsetningen om arbeid eller utdanning, eventuelt kvalifisering. Bekreftet forlengelse bør dokumenteres skriftlig.

Avslutninger som skjer før planlagt sluttdato må også avtales med NAV-veileder og meldes NAV Fylke. Der det ikke er innarbeidet digitale rutiner for kommunikasjon med NAV, må det sendes manuell melding.

Ved oppstart av tiltaket skal det leveres plan for tiltaket innen 4 uker. Deretter skal det gjennom tiltaket leveres perioderapporter til NAV hver 3. måned. Det rapporteres på planen for tiltaket, beskrives eventuelle endringer og vurderes fortsatt deltakelse i tiltaket. Parallelt med rapportering bør det gjennomføres jevnlige brukermøter mellom tiltaksarrangør, deltaker og NAV veileder. Det er tiltaksarrangør som bør invitere til dette. I ressurser under avsnittet vil du finne tips til punkter til fellesmøter med NAV.

Ved avslutning av tiltaket skal det leveres sluttrapport. Sluttrapporten bør svare opp innholdspunktene i kravspesifikasjonen for tiltaket og må svare konkret på bestillingen fra NAV. Den årlige avtalen mellom tiltaksarrangør og NAV Fylke definerer også punkter det kan være hensiktsmessig å ta med i rapporten. Den nasjonale malen for denne avtalen finner du under menyen for Arbeidsgiverstøtte, hvor styringsdokumenter fra NAV ligger.

ASVL har utarbeidet en begrepsliste som kan benyttes som et støtteverktøy for å forstå innholdet i de meste brukte feltene i rapportene til NAV. Denne finner du i ressurser under dette avsnittet.

Det er en fordel å levere sluttrapporten ved sluttdato, men den siste fristen er 14 dager etter sluttdato. Der det er mulig og hensiktsmessig er det ønskelig at deltaker får med seg en attest som dokumenterer gjennomført praksis. Dette for senere bruk i jobbsøk. Det er også vanlig å gjennomføre en brukerundersøkelse med deltaker ved avslutning. Mange steder krever NAV eller kvalitetssikringssystemet det. ASVL har forhandlet frem medlemsfordeler hos noen leverandører av systemet for brukerundersøkelser, men det kan også gjøres manuelt.

Avtalen mellom tiltaksarrangør og NAV regulerer omtale og bruk av bilder i media. Som følge av dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet er det avklart at følgende forståelse skal gjelde:

“Ved mediehenvendelser som gjelder brukere i tiltaket som omfattes av denne avtalen skal tiltaksarrangører påse at brukeres personvern blir ivaretatt. Dette innebærer å påse at brukerne selv får velge om de vil la seg intervjue eller avbildes.
Tiltaksarrangører har ikke hjemmel til å gi journalister tilgang til, eller opplysninger om, NAVs brukere uten at brukeren har gitt et gyldig samtykke. Samtykket bør være skriftlig. Dette innebærer at tiltaksarrangør ikke skal uttale seg på en måte som kan bidra til at brukere identifiseres, uten samtykke fra brukeren. Samtykket skal være avgrenset til den enkelte mediehenvendelsen, og skal slettes i henhold til databehandleravtalen.”

I ressurser finner du et rundskriv fra direktoratet knyttet til dette, samt et samtykkeskjema du kan benytte.