NRK fortalte nylig historien om Annika – en ungdom med tilretteleggingsbehov som nektes fagopplæring fordi hun bor i feil fylke. Hun hadde søkt om læreplass på Åspro, men blitt nektet.
Elever i Akershus får ikke tilbud om å lære seg et yrke gjennom lærekandidatordningen, som er et tilbud til elever som ikke klarer å følge det vanlige skole- eller lærlingløpet. For mange er det den eneste realistiske veien til å skaffe seg en kompetanse som arbeidslivet etterspør.
Hadde Annika bodd i Oslo, hadde hun fått den muligheten. Slike forskjeller kan vi ikke ha.
Dette handler ikke bare om én elev – det handler om grunnleggende rettigheter. Alle elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring, enten det skjer på skole, i ordinær bedrift eller i en arbeidsinkluderingsbedrift. Når Akershus fylkeskommune nekter å bruke arbeidsinkluderingbedrifter som opplæringsarenaer fordi fylkespolitikerne synser om tilbudet, fratar de elever med særskilte behov en rettighet og mulighet for læring. Det er ikke god utdannings- eller arbeidspolitikk – det er diskriminering.
Stortinget har med bred politisk enighet, inkludert fra Høyre, Rebbestads eget parti – vedtatt å styrke lærekandidatordningen nettopp for å sikre bedre tilbud til elever med tilretteleggingsbehov. Likevel ser vi at Akershus går motsatt vei. I Oslo og Rogaland, der Høyre også har makten, tilbys opplæring i arbeidsinkluderingsbedrift som en verdifull del av utdanningsløpet.
Skoleelevers rettigheter kan ikke være politisk valgfag. Et viktig forvaltningsprinsipp er at like ting skal gjøres likt – prinsippet om likebehandling. Vi trenger regler og veiledning som sikrer at elever med behov for tilrettelegging har like muligheter – uavhengig av hvilket fylke de bor i. Som svar på Stortingets vedtak har Kunnskapsdepartementet gitt Utdanningsdirektoratet oppdrag i å utarbeide en oppdatert veiledning. Den må bli så tydelig at det blir lett å gjøre rett og likt for fylkene – og vanskelig å gjøre feil og behandle like saker helt ulikt.
Rebbestad hevder at ungdom blir uføre av å få et tilbud i arbeidsinkluderingsbedrifter. Det er en grovt misvisende påstand. Det er riktig at mange elever i arbeidsinkluderingsbedrifter kan få uføretrygd som voksne. Men det er ikke fordi de får tilrettelagt opplæring – det er fordi de har utfordringer, ofte medfødte, som gjør det vanskelig å skaffe en jobb som ikke krever tilrettelegging. Derfor sikrer samfunnet dem et grunnleggende utkomme. Med uføretrygd kan de likevel jobbe og bidra til verdiskapingen. En del går også videre fra arbeidsinkluderingsbedriften når han eller hun er klar for det. Det skjer for mange. Andre vil ha behov for en tilrettelagt jobb livet ut. Det handler om at alle skal få bruke sine ressurser og utvikle seg på en arbeidsplass.
Øystein Spjelkavik påpeker at diskusjonen om jobb i arbeidsinkluderingsbedrifter er gammel. I gamle dager snakka vi om skjermede bedrifter. I dag samarbeider arbeidsinkluderingsbedrifter tett med næringslivet for å skape muligheter for den enkelte og arbeidskraft for både offentlige og private arbeidsgivere. De rundt 300 arbeidsinkluderingsbedriftene i Norge tilbyr ekte arbeidsplasser som skaper milliardverdier hvert år. En viktig forskjell på en arbeidsinkluderingsbedrift og en såkalt ordinær arbeidsplass er at arbeidsinkluderingsbedriften er eksperter på tilrettelegging.
Elever som Annika har rett på tilrettelagt fagopplæring, enten hun bor i Akershus, Oslo eller et annet fylke. Vi trenger mer samarbeid for å få flere i utdanning og arbeid. Norge har mange utfordringer. At folk vil jobbe og utdanne seg, bør ikke være en av dem.
Dette innlegget er også publisert på oblad.no.