I 2023 var om lag halvparten av nye tilrettelagte jobber Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet, det som kalles VTO. Siden 2010 har 6 av 10 nye jobber kommet i dette tiltaket. Totalt har 3.000 mennesker en slik jobb.
Det betyr at arbeidstakeren får jobb for eksempel på den lokale dagligvarebutikken, med oppfølging fra NAV. Dessverre foreligger ingen dokumentasjon av hva slags oppfølging som gis, og tiltaket er i motsetning til Varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA) ikke underlagt noen kravspesifikasjon.
Forskning viser at 85 prosent av alle som droppet ut av tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter gjorde det i løpet av de tre første årene (Boysen, Meltevik, Grønås-Werring og Hjelmeland 2021), og at gjennomsnittlig tid i stillingen er 2 år og 6 måneder (NAV).
Forskning viser også at de som får tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter gjennomgående har høyere funksjonsnivå enn de som har jobb hos tiltaksarrangører.
Pilotprosjekt
I statsbudsjettet for 2024 kunngjør regjeringen at de ønsker et pilotprosjekter for oppfølging i VTO. Forslaget ble sendt fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet 31. oktober 2023.
- Regjeringen legger opp til to løsninger, som begge er tenkt iverksatt: a) NAV står for oppfølgingen b) oppfølging til pilotprosjektene anskaffes gjennom anbud.
- Piloten vil innebære at bedriften som ansetter (altså den ordinære bedriften) ikke lenger får tilskudd – da hensikten med prosjektet er å teste ut en modell der dagens tilskudd erstattes av varig oppfølging av både den ansatte og arbeidsgiveren
ASVL mener:
- Det er viktig at utviklingshemmede og andre ansatte med tilretteleggingsbehov får mulighet til å jobbe hos ordinære virksomheter hvis de ønsker det.
- Arbeidstakere som jobber i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO), bør få tilbud om oppfølging.
- Veiledere i vekst- og attføringsbedrifter har kompetansen som trengs til oppfølging, og bør settes inn for å sikre at arbeidstakere i Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet får en god arbeidshverdag. ASVL har utviklet en egen modell for slik oppfølging.
- Etter ASVLs syn, vil det være svært uheldig om anskaffelsen av oppfølging skal skje gjennom anbud.
- Anbudsutsettelse bryter med det vi mener er en sentral intensjon med oppfølgingsordning: Å bryte ned skiller mellom tiltaksformene VTA og VTO, slik at overgangene blir tryggere for de ansatte. Dersom en ansatt hos tiltaksarrangør kan vite at ansatte i tiltaksbedriften også kan forestå oppfølging ved overgang til VTO, vil det føles langt tryggere, enn om en ekstern aktør følger opp.
Referanse
Boysen, Kristian R., Meltevik, Stine, Grønås-Werring, Morten og Hjelmeland, Silje (2021). Bruk av ordinært arbeidsliv i VTA-tiltaket. Kristiansand: Oxford Research