Derfor bør tiltaksarrangører følge opp i ordinært arbeidsliv
- Trygghet: Ansatte trenger trygge overganger
- Forutsigbarhet: Ansatte kan følges opp av samme personer som i tidligere jobb
- Kompetanse: Veilederne har ekspertkompetanse på slik oppfølging
- Jobbfastholdelse: Veilederne bidrar til at den ansatte blir i jobben
Totalt har 3.000 mennesker tilrettelagt jobb i en ordinær bedrift – det som kalles VTO.
Det betyr at arbeidstakeren får jobb for eksempel på den lokale dagligvarebutikken, med oppfølging fra NAV. Dessverre er denne oppfølgingen mangelfull eller ikke-eksisterende.
Forskning viser at 85 prosent av alle som droppet ut av tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter gjorde det i løpet av de tre første årene (Boysen, Meltevik, Grønås-Werring og Hjelmeland 2021), og at gjennomsnittlig tid i stillingen er 2 år og 6 måneder (NAV).
Forskning viser også at de som får tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter gjennomgående har høyere funksjonsnivå enn de som har jobb hos tiltaksarrangører.
Pilotprosjekt
I statsbudsjettet for 2024 kunngjør regjeringen at de ønsker et pilotprosjekter for oppfølging i VTO.
- Regjeringen legger opp til to løsninger, som begge er tenkt iverksatt: a) NAV står for oppfølgingen b) oppfølging til pilotprosjektene anskaffes gjennom anbud.
- Piloten vil innebære at bedriften som ansetter (altså den ordinære bedriften) ikke lenger får tilskudd – da hensikten med prosjektet er å teste ut en modell der dagens tilskudd erstattes av varig oppfølging av både den ansatte og arbeidsgiveren
- Piloten skal også legges utpå anbud.
ASVL mener:
- Det er viktig at utviklingshemmede og andre ansatte med tilretteleggingsbehov får mulighet til å jobbe hos ordinære virksomheter hvis de ønsker det.
- Arbeidstakere som jobber i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO), bør få tilbud om oppfølging.
- Veiledere i vekst- og attføringsbedrifter har kompetansen som trengs til oppfølging, og bør settes inn for å sikre at arbeidstakere i Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet får en god arbeidshverdag. ASVL har utviklet en egen modell for slik oppfølging.
- Etter ASVLs syn, vil det være svært uheldig om anskaffelsen av oppfølging skal skje gjennom anbud.
- Anbudsutsettelse bryter med det vi mener er en sentral intensjon med oppfølgingsordning: Å bryte ned skiller mellom tiltaksformene VTA og VTO, slik at overgangene blir tryggere for de ansatte. Dersom en ansatt hos tiltaksarrangør kan vite at ansatte i tiltaksbedriften også kan forestå oppfølging ved overgang til VTO, vil det føles langt tryggere, enn om en ekstern aktør følger opp.
- Det er også svært uheldig om NAV alene skal forestå oppfølgingen selv. Det vil innebære at NAV både er bestiller, utfører og kontrollør av ett og samme tiltak.
Referanse
Boysen, Kristian R., Meltevik, Stine, Grønås-Werring, Morten og Hjelmeland, Silje (2021). Bruk av ordinært arbeidsliv i VTA-tiltaket. Kristiansand: Oxford Research